Avisa Nordland felt i PFU for Stormen-saken

Utvalget felte Avisa Nordland (AN) for å bryte god presseskikk på ett av to punkter Raade via advokat Carl Bore hadde klaget inn. De hadde klaget inn fem publiseringer av Avisa Nordland, inkludert leserinnlegg.

Sterke beskyldninger

PFU uttaler at det ikke var nødvendig å innhente samtidig imøtegåelse for flere av sakene som ble publisert, men reagerte på den første kommentaren av Strøksnes, der han blant annet skrev at «direktøren for Stormen opptrer mer som eieren av en saloon og bordell i det ville vesten» og at Raade ikke var tilbudt en stilling som orkestersjef for Royal Scottish National Orchestra.

«Utvalget er av den oppfatning at den første av de påklagede kommentarartiklene rammer klager hardt. Her blir klager utvilsomt utsatt for det som må kunne kalles et karakterdrap, og utvalget mener at det ikke var tilstrekkelig å kontakte klager like etter publisering av denne, slik AN gjorde. Utvalget minner om at retten til samtidig imøtegåelse er sjangeruavhengig, og ikke oppheves av en løpende debatt når angrepene blir tilstrekkelig grove, konkrete og personlige. I Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 heter det i første setning: “De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger,”» heter det i uttalelsen fra PFU.

Les mer om bakgrunnen for saken her.

Dissens fra redaktørene

Fellelsen skjedde med dissens fra de to utvalgsmedlemmene som representerer redaktørene i utvalget. Tone Angell Jensen og Alexander Øystå mener påstandene i leserinnlegget ikke var av en så sterk karakter at det utløste samtidig imøtegåelse, men tilsvar, noe Raade fikk senere samme dag som Strøksnes innlegg ble publisert.

Jensen sammenlignet saken med den nylig behandlede saken fra Tromsø der iTromsø ble frikjent for to skarpe lederartikler der informasjonsleder Hege Storhaug i Human Rights Service.

– Vi frikjente iTromsø og understreket at det må være særlig stor takhøyde og vide rammer for bruk av karakteristikker i meningssjangeren. Og at personer og organisasjoner i framskutte posisjoner må tåle mer enn andre. Kjernen handler om ytringsfriheten og ytringsfrihetens grenser. Ikke bare i den politiske debatten, men også i den generelle debatten, sa Jensen.

Kommersielt motiv

Resten av utvalget var uenig, og felte AN. Allmennhetenes representant Henrik Syse var ikke enig i at Storhaug-saken var en god parallell. Han trakk heller linjene til saken der Aftenposten ble felt for Harald Stanghelles kommentar «På svertetokt for kineserne?».

Han fikk støtte fra allmennhetskollega Eva Sannum. Hun tok blant annet til orde for at ANs forsvar av publiseringen ved at den inngikk i en løpende debatt legger for store krav på leserne om at de skal følge ANs dekning løpende.

– Det var interessant i argumentasjonen fra avisen da jeg setter det opp mot livssituasjonen som ikke fungerer på den måten. De legger litt mye på leseren, sa Sannum.

Hun tok også perspektivet til den som ble anklaget, og sa at det kan være situasjoner der en anklaget ikke kan legge alt til side umiddelbart for å svare. Raade ble i denne saken kontaktet like etter at AN hadde publisert Strøksnes’ kommentar.

– Hva om personen skal i begravelse eller sitter på et fly? Det er de første timene som avgjørende fordi det er da det er mange lesere.

Sannum sa også at det kunne ligge et kommersielt motiv i at AN publiserte kommentaren allerede 48 minutter etter at det først var mottatt.

– Vi vet det var en annen avis som fikk innlegget samtidig. Så min teori er at det er noe annet som spiller inn her. Når redaksjonen sitter på en kruttønne av en kronikk handler det om å være først ute. Men her syns jeg det går på bekostning av etikken.

I grenseland

PFU beskriver i uttalelsen at Raade utvilsomt er målskive for sterke angrep og kritiske spørsmål i publiseringene. Men utvalget mener formen på publiseringene gjør det vanskelig å vurdere hvor sterke alle påstandene er:

«Anklagene blir ikke nødvendigvis konkret uttalt, i stedet er det benyttet en retorikk der det reises flere spørsmål. Mange av beskyldningene fremkommer derfor indirekte, i form av ikke uttalte, men til dels underliggende, svar. Det er derfor rom for en viss tolkning av innholdet i angrepet,» heter det fra utvalget, og lander på at en stor del av kritikken gjelder forhold av faktisk art, eksemplifisert gjennom påstander om jobbtilbudet, å gi oppdrag og stillinger til venner og tilsidesette det demokratiske vedtak om styringsmodell for Stormen kulturhus.

«Flere av de nevnte påstandene ligger i grenselandet mellom å utløse tilsvarsretten og den samtidige imøtegåelsesretten. Likevel kommer utvalget til at klagers rett på samtidig imøtegåelse er utløst,» skriver PFU.