Manglende kritiske spørsmål i dekningen av avstemningen i Catalonia klaget til K-rådet

Hele seks klager er det kommet inn på Philip Lotes dekning av avstemningen om løsrivelse i Catalonia. Alle om ubalansert dekning i en eller annen form. Være seg kildevalg eller manglende kritiske spørsmål.

Altså om journalistikken til NRKs Europa-korrespondent var god nok. Litt senere i klagebunken, som denne gangen omfatter 317 klager, kritiserer en av seerne NRKs prioriteringer i Dagsrevyen - blant annet at det i en konkret sending ikke var noe om nazimarsjen i Gøteborg. 

Elendig dekning av sykkel-VM. Denne går igjen. At flommen i Texas får bred dekning, mens flommene i Bangladesh og India ikke får dekning. Eller: «Hvorfor vrenger ALLTID NRK på alt som Donald Trump sier.» 

Mer ivrig på journalistikken

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening er kritisk til Kringkastingsrådets behandling av enkeltsaker og enkeltjournalister. Da Klagenemnda for kringkastingssaker ble avviklet var det fordi PFU skulle behandle klager som omhandlet brudd på god presseskikk. Jensen mener at rådets rolle er å se på hovedlinjene og diskutere disse. 

– Utfordringen for rådet er at det over år er blitt mer ivrig på dette. Og dette begynte før Kokkvold tok over ledelsen. Skal rådet følge sitt eget mandat skal det ikke diskutere denne type klager. Dersom publikum mener at innslaget i NRK bryter med regler i Vær Varsom-plakaten er det klager som hører hjemme i PFU. Det handler om den journalistiske kvaliteten i hvert enkelt produkt. Det mener jeg er det er PFU som skal vurdere, sier Jensen til Journalisten.

Arne Jensen mener også at det rollemessig blir problematisk når det er regjering og storting som står for oppnevnelsen av rådet. Ytterligere problematisk blir det når kulturministeren er regulatorisk myndighet for kringkastingssektoren og ene og alene utgjør NRKs generalforsamling. Det er etter hans syn en sammenblanding av roller og grunnleggende prinsipper for frie medier som det bør gjøres noe med. 

– Det er et veldig uryddig system. I tillegg til dette kommer faktum at rådet vurderer klager mot NRK, men på hvilket grunnlag gjør de det? Hvilke premisser ligger til grunn? Er det bare det de synes som avgjør? Da risikerer journalister kritikk på grunnlag medlemmenes smak. De har ingen styringsverktøy i sine vurderinger. Det er fryktelig dårlig opplegg for noe som forsøksvis skal vurdere, med statlig oppnevning i ryggen, fri journalistikk. 

At NRK diskuteres og kritiseres i alle mulige fora, må det være rom for, sier han. Å ha et statlig råd er noe helt annet. 

Arne Jensen ville på kronikkplass i forrige uke legge ned rådet. Det har han også gjort tidligere.

LES OGSÅ: – Legg ned kringkastings­rådet

Skiller snørr og bart

Jensens innlegg er det også kommet svar på, fra rådets leder og nestleder.

Kringkastingsrådets leder Per Edgar Kokkvold sier til Journalisten at klagene leses av medlemmene i rådet, men de blir ifølge Kokkvold sjelden behandlet.

– Det gjør vi bare om klagene er massive. Men vi åpner for spørsmål både fra ledelsen eller rådets medlemmer under møtene.

Kokkvold påpeker at det stort sett ikke bare er journalistikk i klagebunken. Han mener rådet ser på det store bildet, og at dette bruker de mye tid på. Han mener NRK bør være glade for engasjementet blant folk som følger godt med på NRK. 

– Kringkastingsrådet klarer å skille mellom snørr og bart, sier Kokkvold når vi spør ham om det er riktig at rådet skal vurdere journalistikk. – Rådet består av mennesker med journalistisk erfaring og jeg har selv vurdert journalistikk i 25 år. Rådet er slik sett minst like kvalifisert til å vurdere god journalistikk, sier Kokkvold

Han sier 99 prosent av klagene til utvalget ikke kan vurderes av PFU, og at klager som bruker brudd på Vær Varsom-plakaten henvises til PFU.