Polsk journalistikon under lupen
Ryszard Kapuscinski diktet i reportasjebøker, men anmelder tilgir delvis.
Reporterlegenden og forfatteren inspirerte en generasjon journalister med bøkene sine. Han jobbet i tiår for det polske nyhetbyrået PAP og holdt seg godt inne med landets kommunistiske makthavere. Biografien hans reiser flere vanskelige spørsmål,
skriver Neal Ascherson i London Review of Books.
Journalisten omtalte boka da den sto foran lansering i Polen. Nå er den kommet på engelsk, og Ascherson gir den en detaljert anmeldelse.
Kapuscinskis bøker om Haile Selassie og sjahen av Iran er blant flere som er oversatt til norsk. I den engelske utgaven av Iran-boka mangler 15 sider om CIAs rolle i kuppet i 1953. Biografen Artur Domoslawski tror forfatteren tok dem ut fordi han fryktet at amerikanerne skulle hevne seg ved å avsløre hans vennskapelige forhold til polsk etterretningstjeneste.
Boka om Etiopias keiser inneholder mange passasjer både Domoslawski og Ascherson antar er oppdiktet. Men den skotskfødte journalisten og forfatteren tilgir langt på vei de friheter Kapuscinski tok seg i bøkene, selv om de bryter med etablerte regler for journalistikk. Øst-Europa har en annen tradisjon enn den anglosaksiske verden, skriver anmelderen.
Den 600 sider lange biografien beskriver hvordan Kapuscinski ganske systematisk dekket over sin egen historie som ivrig og regimetro kommunist. Ascherson mener denne siden ved skribenten har størst interesse for et polsk publikum, mens de litterære frihetene han tok seg, veier tyngst for vestlige lesere.
Overdrivelser, oppdiktede situasjoner og observasjoner fra steder han ikke besøkte eller der han oppholdt seg på et annet tidspunkt enn da hendelsene fant sted, hefter ifølge anmeldelsen blant annet ved beretninger fra borgerkrigen i Kongo, massakrene på demonstranter i Mexico City i 1968, kuppet i Chile og opprør i Tanzania. Kapuscinski må også tåle kritikk for stereotypiske skildringer av Aftrika, og får den originale merkelappen “gonzo-orientalist”.
Da Kapuscinski dekket borgerkrigen i Angola i 1975, var han trolig den første som fikk kjennskap til at kubanske soldater sloss på regjeringens side. Han underslo opplysningen fordi den kunne skade en sak han trodde på. Ascherson påpeker at dette ikke er helt uvanlig og mener vestlige journalister på lignende vis dekket over våpenleveransene til det beleirede Sarajevo på 1990-tallet.
(Anmeldeleren opplyser forøvrig at journalister som besøkte Polen under kommunistregimet, nå kan få se sin egen mappe med sikkerhetspolitiets nedtegnelser om dem ved å besøke Warszawa. Vi tar gjerne imot den første rapporten i Journalisten.)
