Hyppige lunsjer med politikerne

En undersøkelse blant norske og svenske journalister og politikere avslører tydelige ulikheter i omgangen mellom de to gruppene.

– Det er overraskende at vi finner såpass store forskjeller mellom to så like land som Norge og Sverige, i måten de to gruppene har kontakt på. Kontakten mellom politikere og politiske journalister er relativt sett mye tettere i Norge, sier Toril Aalberg, førsteamanuensis i mediesosiologi ved NTNU i Trondheim.

288 politiske journalister

Sammen med svenske og belgiske kolleger har hun undersøkt graden av formell og uformell kontakt mellom politikere og journalister i de tre landene. Rundt halvparten av parlamentarikerne i Sverige og Norge svarte i undersøkelsen, mens 288 norske og 195 svenske journalister deltok. Undersøkelsen ble gjennomført i 2007 i Norge, og ved årsskiftet 2007-08 i Sverige.

Det meste av kontakten mellom de to gruppene foregår i formelle former, for eksempel i korridorene på Stortinget. Men i Norge er det større grad av uformell kontakt, ifølge Aalbergs undersøkelse.

Ofte ute til lunsj

Forskjellen er spesielt stor når det gjelder lunsjvaner. I Norge svarte 15 prosent av stortingsrepresentantene og 10 prosent av journalistene at de daglig eller flere ganger i uka spiste lunsj sammen med noen fra den andre gruppen. I Sverige var de tilsvarende tallene bare én prosent for begge grupper, ifølge tall som i dag presenteres av Gemini, forskningsnytt fra NTNU og SINTEF.

– Det er nok ikke så mange journalister som lunsjer hyppig med politikerne, men andelen er åpenbart større enn i Sverige. Hovedvekten av de intervjuede journalistene jobber på riksnivå. Ved hjelp av redaksjonene skaffet vi oss en mailingliste over alle journalister som jobber med politikk i Norge, med unntak av de aller minste lokalavisene, sier Aalberg til Journalisten.no.

I Belgia er forholdene mer på linje med Norge enn Sverige, både når det gjelder lunsjing og andre former for uformelle kontakter.

Hva med troverdigheten?

– Mener du funnene kan være skadelige for troverdigheten til de politiske journalistene her i landet?

– På journalistutdanningen lærer man jo, som et av de viktigste budene, å ikke pleie for nær kontakt med sine kilder. Man skal holde seg objektiv og nøytral, og være oppmerksom på at slik kontakt ikke skal være for tett.

Aalberg viser til at politikerne oftere enn journalistene svarer ja på spørsmål om de har venner blant den andre gruppen.

– Det kan nok tolkes slik at journalister er mer varsom med hvem man oppfatter som venner. Ryggmargsrefleksen deres er at man ikke skal ha for tett og nær kontakt, og lojalitetsbånd, med mektige kilder, sier hun til Journalisten.no.

Aalberg vil ikke lokkes til å definere hvor grensen bør gå for kontakten mellom journalister og politikere.

– Men om vi får sirkler med veldig tett kontakt, kan det være uheldig. Det er lett å tenke seg at slike sirkler kan ha stor innflytelse på hvilke saker som kommer på dagsordenen under en valgkamp, sier hun til Gemini.

Lettere tilgang

Stortingsrepresentantene har ifølge undersøkelsen lettere tilgang til journalister enn sine svenske kolleger i Riksdagen. Nesten 50 prosent av dem sier de har personlig kontakt med journalister i Stortingets korridorer flere ganger i uka. I Sverige er det 8 prosent.

Svenske riksdagspolitikere har langt mindre personlig og uformell omgang med journalister enn norske stortingspolitikere, ifølge Aalberg. Hun sier til Gemini at kontakten er mer profesjonalisert i Sverige, med egne pressekontakter.

– Vi ser også et mønster av kulturelle forskjeller, med større profesjonell distanse i Sverige, påpeker forskeren.