Bartenderen på Stopp Pressen i Oslo ønsket nok at han ikke var alene på jobb til klokken seks på torsdag. Halv fem var de fleste bord tatt, et kvarter senere var intimgrensene brutt - det var umulig å bevege seg uten å komme borti noen. Journalister og andre etikkinteresserte som kom etter debattstart fikk ikke tatt mange skrittene innenfor dørstokken før de måtte innse at de hadde funnet sin plass.
- Vi stuntet denne debatten og jeg vet ikke hvordan det hadde sett ut hvis vi hadde fått informert godt nok om den, sa nestleder i Oslo Journalistlag, Bård Zakariassen (TV 2), før han ga ordet til kveldens debattleder Else Gro Ommundsen (Dagsavisen).
I debattpanelet satt redaktør Helge Øgrim i Journalisten, programdirektør Per Arne Kalbakk fra NRK og leder Elin Floberghagen i Norsk Journalistlag. Det ble også åpnet opp for spørsmål fra tilhørene, noe mange benyttet seg av.
Se hele debatten her.
Ikke omplassering
Journalisten har fått kritikk for dekningen av romsaken og etterspillet den har fått. Flere har ment det var feil å navngi reporteren som laget reportasjen og mellomlederne som godkjente den for sending. Det har også blitt sagt at Journalisten har krevd omplassering av de samme personene.
- Det er helt feil. Jeg har ikke gått inn for at navngitte personer skal miste jobbene sine, ikke omplasseres heller, svarte Øgrim da Ommundsen spurte om han ønsket noen i NRK omplassert.
Navnene var kjent
Når det gjaldt navngivningen mente Øgrim det ikke var problematisk, og at misnøyen hos mange var at Journalisten hadde publisert dem samtidig som det har kommet krav fra andre om at feilvurderingen av å sende romsaken må få personalmessige konsekvenser.
- En journalist eller vaktleder har allerede stilt seg ut i offentligheten ved å sette navnet sitt på saken eller sendingen.
Han påpekte også at alle navnene fortsatt ligger ute på NRKs nettsider i Dagsrevyens sending fra den aktuelle lørdagen.
Skal se på tilsvarsrett
NJ-leder Floberghagen mente at det ikke var feil å navngi journalisten og mellomlederne i NRK som hadde med romsaken å gjøre, men stilte seg kritisk til at det skjedde sammen med at det ble satt fram krav om at folk måtte omplasseres eller gå.
- Jeg mener det var feil av Journalisten å gå så langt ned i systemet som de gjorde. Det er ikke vanlig at man går så langt. Samtidig manglet det på redaktører som tok ansvar i begynnelsen, så det forsterket kanskje presset, sa NJ-lederen.
Siterte ikke vaktsjefen
Kravene om omplassering av ansatte lenger ned i systemet kom etter at Journalisten publiserte loggen som navnga journalisten som hadde laget reportasjen, og vaktsjef Cecilie Roang Bostad.
På debatten kom det fram at Øgrim hadde kontaktet Bostad for å få en kommentar på loggen før han publiserte den. Bostad svarte, men hennes svar har aldri blitt publisert på Journalisten.
Øgrim mente først at dette ikke var en sak om tilsvarsrett, noe som skapte en del murring blant tilhørene. Han fortalte også at Bostads svar ikke direkte handlet om saken, men var det samme svaret hun hadde gitt til andre medier denne dagen.
- Men det er mulig at vi har gjort en feil ved å ikke sy svaret inn i fortellingen, innrømmet Øgrim og la til at han skulle se på det.
For lite internkritikk
Selve romsaken ble også diskutert. Ommundsen spurte Kalbakk når den interne kritikken på reportasjen kom.
- De første innvendingene på å sende reportasjen kom samme dag som den ble sendt. Det er et problem at interne innvendinger ikke kom før. Når vi diskuterte sendingen dagen etter lå kritikken mer på valget av Jon Hustad som lørdagsgjest enn på reportasjen.
Programdirektøren mente det var feil å anta at den ensidige reportasjen var et bevisst valg.
- Det var en fatal feilvurdering å mene at deler av dommen ikke var relevant for saken.
Romkvinnen var tilgjengelig
På spørsmål om hvorfor NRK valgte denne saken, svarte Kalbakk at han ikke visste helt sikkert, men at det kunne være noe så enkelt som å ha med tilgjengelighet å gjøre. Den portretterte romkvinnen satt i fengsel i Norge. Samtidig forsvarte han bruken av dramaturgi i reportasjer generelt.
- Vi skal ikke skjems av å appellere til hjertet og magen, men det må aldri gå på akkord med etikken.
Journalistikkforsker Jo Bech-Karlsen var ikke imponert over Kalbakks første beklagelser, som han kalte halvhjertede. Etter å ha lyttet til Kalbakk i debatten, mente han at saken fortsatt var så alvorlig at programdirektøren burde gå.
- Så lenge jeg har tillit ovenfra, går jeg ikke, svarte Kalbakk.
Ulikt syn på ansvar
En del av debatten dreide seg rundt tolkingen av redaktørens, journalisters og mellomlederes ansvar. Kalbakk var tydelig på at det er redaktøren som har ansvaret for å sørge for gode rutiner og plukke opp feil før de skjer. Å legge dette ansvaret over på medarbeidere under seg mente programdirektøren uthulet redaktøransvaret.
Floberghagen påpekte at journalister også har et ansvar, men at feilvurderinger skal tas internt. Utad er det redaktøren som skal ta ansvaret.
- Journalistene må få komme til orde hvis de vil si sitt om saken.
- Alle har ansvar
Øgrim framholdt at journalister må tåle å få kritikk for arbeidet de gjør, og at ansvaret for eget og faglig virke ikke forsvinner når saken er publisert. Både redaktører og journalister har ansvar.
- Vi stiller oss til vurdering gjennom byline, sa redaktøren.
Elsebeth Frey, førstelektor ved journalistutdanningen i Oslo (HIOA) og tidligere journalist i Journalisten, spurte Kalbakk hva det betydde at han tok redaktøransvaret.
- Vi må erkjenne at på noen områder er vi ikke gode nok. Vi har for mange etiske feil på områdene som har med balanse og kildekritikk å gjøre, svarte programdirektøren.
Janne Bjørgan er journalistikkstudent og praktikant i Journalistens redaksjon. Hun har i en viss grad deltatt i Journalistens dekning av striden rundt NRKs romreportasje.
