Denne artikkelen er over ni år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Det er onsdag og dansk politi har ennå ikke sperret av motorveien som går gjennom Jylland. Luftrommet over flyktningene er fortsatt åpent og Politikens fotograf Martin Lehman er ennå ikke arrestert.
Frilansfotograf Michael Drost-Hansen har fulgt flyktningene på marsjen nordover et par timer når de tar pause. Han observerer det som skjer rundt seg. Han rusler blant flyktningene på jakt etter gode bilder, så ser han den syriske jenta jenta som går bort og prater med to polititjenestemenn. Det er tydelig hun vil leke.
Michael Drost-Hansen Foto: Privat
– På et tidspunkt går hun tilbake til de andre flyktningene, henter jakken sin som hun legger på bakken ved politimannen og setter seg ned og vil leke. Etter hvert satte også politimannen seg ned og de begynte å leke. Det virket som om de ikke registrerte at jeg tok bilder. Det er ikke alltid like lett som fotograf å komme innpå slik som her, men de brød seg ikke. Min oppfatning er at politimannen ikke startet leken fordi pressen var til stede. Men jeg vet jo ikke om de ville lekt like lenge om vi ikke var der og tok bilder. Mitt inntrykk er at det ikke var for å tilfredsstille pressen.
Drost-Hansen har i ti år jobbet som fotograf. De første fem årene arbeidet han med kommersielle oppdrag. Men det ble for kjedelig, forklarer han. En pressefotograf fortalte ham omtrent på denne tiden at alle fotografer hadde en stemme. Og denne måtte han finne. Etter å ha lyttet etter denne en stund ble det klart for ham at stemmen lå i pressefotografiet. Dermed begynte han på utdanningen. Den ble han ferdig med i år.
Han var ikke på stedet da kollega Lehmann i Politiken ble arrestert onsdag. Etter det ble arbeidet med å dekke flyktningstrømmen som går nordover gjennom det danske fastlandet langt vanskeligere. Men han tror det kanskje er blitt bedre igjen siden politiet har latt flyktningene få bevege seg videre.
Selv er han særlig opptatt av å dekke saker som omhandler menneskerettigheter og flyktninger.
Drost-Hansen fotograferte gjennom fire måneder en burmesisk familie som flyktet til Romania og etter hvert kom seg til Danmark. Før de så ble returnert til Romania igjen siden de hadde oppholdstillatelse der. I februar var han i en flyktningleir i Vest-Burma og laget en sak om flyktninger som var internt fordrevne som følge av kampene mellom kristne og muslimer.
Annonse
Ser etter flere vinkler
Tilbake til den danske motorveien forteller han at noen av flyktningene var skeptiske til ham som fotograf.
– Det er alltid folk som ikke vil jeg skal ta bilder av dem. Men mange av dem jeg snakket med underveis var vennlige og stilte blant annet spørsmål om hvordan de kunne komme seg til forskjellige steder, sier han og fortsetter:
– Jeg forsøker ikke å tenke så mye på en konkret vinkel når jeg arbeider. Jeg observerer og ser alltid etter gode bildemuligheter. Og så forsøker jeg å finne nye innfallsvinkler. For eksempel de hyggelige bildene med jenta og polititjenestemannen, men også de mer dramatiske. Jeg forsøker ikke å hugge en hard vinkel med enten bare strenge eller snille bilder, men forsøker å fortelle så mye som mulig av det som skjer. Dersom jeg ser noe interessant nøyer jeg meg ikke med å bare ta ett bilde, men blir gjerne værende på stedet og tar mange bilder med forskjellige vinklinger.
Det er gått i underkant av et halvår siden frilanstilværelsen begynte. Så langt har han arbeidet for Jyllands-Posten, Jydske Vestkysten og New York Times. Først handler det om å etablere et levebrød, så å finne prosjektene han virkelig vil arbeide med.
