Ansatte ved TV-kanalen i HBO i Ungarn overvåker TV-sendingene. Foto: HBO Central Europe/Wikimedia Commons
Ansatte ved TV-kanalen i HBO i Ungarn overvåker TV-sendingene. Foto: HBO Central Europe/Wikimedia Commons

Mener Ungarns medielov har sikret balanse

Men universitetslektor er enig i at det kan gå motsatt vei.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Etter at en ny grunnlov trådte i kraft i Ungarn fra nyttår har titusener av mennesker trukket ut i gatene for å protestere. Kritikken mot statsminister Viktor Orbán og hans Fidesz-parti er at demokratiet svekkes og at pressefriheten trues.

Tidligere denne uken skrev ABC Nyheter at de statlige kringkasterne MTV og MTI unnlot å vise bilder av demonstrantene samtidig som statsministeren feiret den omstridte grunnloven på en gallamiddag.

EU fornøyd etter endringer

Universitetslektor Eva Sarfi ved Universitetet i Oslo er ekspert på Sentral-Europa. Hun sier at det tidligere var kaotiske tilstander i Ungarn fordi landet manglet regulering.

– Under den sosialistiske regjeringen var Ungarn preget av en ekstrem markedsliberalisme, og overlot de fleste samfunnsområder til markedskreftene, sier Sarfi.

Også mediefeltet manglet regulering fram til i fjor vinter da regjeringen fremmet forslag om en ny medielov. EU kritiserte forslaget fordi unionen mente loven måtte sikre konkurranse og at den ikke kunne gjelde utenlandske medier.

Sarfi sier at Ungarn tilpasset seg EU-kravene og at unionen derfor nå er fornøyd med medieloven, som trådte i kraft fra desember i fjor. Men motstanderne mener at EU ikke gikk langt nok i sin kritikk.

Velges for ni år

Den viktigste bestemmelsen i loven er at det er opprettet et nasjonalt medieråd som skal overvåke mediene. Sarfi sier at rådet har større makt enn det norske Kringkastingsrådet og Medietilsynet. 

Rådets leder og fire medlemmer utnevnes av nasjonalforsamlingen for ni år om gangen. De må velges med to tredjedels flertall, samme andel som Fidesz-partiet har i nasjonalforsamlingen.

– Loven har fått mest kritikk for medierådet og at lederen utnevnes for ni år. Fidesz’ argument for å opprette dette rådet var at de mente at særlig statskanalen var svært ubalansert i fordel for sosialistene. Men jeg er selvsagt enig i at med dagens ordning kan det gå motsatt vei, sier Sarfi.

Mediemangfold

Stavanger Aftenblad-kommentator Sven Egil Omdal skriver på sin blogg at han mener medieloven i realiteten fjerner pressefriheten.

Sarfi nyanserer bildet med å si at Ungarn har et stort mangfold av medier i alle politiske kategorier, og at det er lite som tyder på at dette mangfoldet nå vil forsvinne.

– Regjeringens argument for å innføre en medielov var at det er nødvendig med et tilsyn som sikrer balanserte medier. De mente at statskanalene tidligere i alt for stor grad var sosialistdominert, og at dette må unngås.

Detaljstyring

Rådets har i oppgave å sikre en «balansert dekning» i mediene og håndheve medieloven. Og å dele ut konsesjoner til TV- og radiokanaler.

– Den nye loven gir en utrolig detaljstyring av mediene, sier Sarfi, som selv har lest den 100 sider lange lovteksten.

Detaljbestemmelsene i loven er ikke ulike kravene som blant annet stilles til NRK, men forskjellen er at de lignende bestemmelsene i Norge står i NRKs vedtekter, og ikke i kringkastingsloven. Dessuten gjelder den ungarske medieloven alle medier, både trykte og de i eteren.

– I tillegg til bestemmelser om hvor stor andel av programmene som skal være ungarske, europeiske og utenomeuropeiske, inneholder loven også mer spesielle bestemmelser som alt fra å sikre døve og svaksynte et tilbud og å hindre at barn ikke skal bli skadet. Den sier også at nasjonale interesser må ivaretas og at innhold ikke må skade den nasjonale sikkerheten.

Radiokanal av lufta

Ifølge ABC Nyheter står den kritiske radiostasjonen klubradio.hu allerede i fare for bli tatt av lufta.

Safri mener det ikke er riktig at kanalen blir tatt av lufta. Hun sier at konsesjonen til kanalen har løpt ut, blitt utlyst på nytt og at noen andre har vunnet den.

Det dreier seg om at Klubradio er en pratekanal, men at den nye konsesjonen blant annet krever ungarsk musikk.

– Klubradio sier at konsesjonen ble lyst ut på en slik måte at de ikke hadde mulighet til å vinne den. Dette er det eneste eksempelet på at rådet har gjort noe med pressefriheten, sier Safri.

Universitetslektoren mener at i den grad man kan se en forandring etter de 40 dagene loven har gjeldt går den i retning av at de statlige kringkasterne ikke er like Fidesz-kritiske som tidligere.

– Før var det veldig påfallende, at de alltid var svært Fidesz-kritiske og så å si aldri kritiske mot den sittende regjeringen. Så her kan man faktisk se en tendens i retning av en økende balanse, sier Safri, og legger til:

– Når det gjelder pressen, så kjører avisene sin selvstendige linje og her kan man, i hvert fall så langt, ikke se noen forandring.

Kan bøtelegges i hjel

Dersom et medium bryter med loven kan rådet i første omgang komme med kritikk. Dersom kritikken ikke fører fram kan rådet innstille på bøter overfor en egen mediedomstol, som også fungerer som ankeinstans, og som for øvrig også oppnevnes av parlamentet.

– Loven har fått kritikk for at rådet kan ilegge bøter som er så store at medier kan gå konkurs. Kritikerne er også redd for at sanksjonene kan gi en kjølnende effekt, sier Sarfi.

Bøtene varierer i størrelse fra 600 kroner til 150.000, men altså ilegges for en rekke forhold.

Rådgiverfunksjon

Utover å overvåke mediene har medierådet også vide oppgaver om å være rådgiver for myndighetene på mediefeltet.

– Rådet skal kommentere lover som berører mediene, og kan gi uttalelser om videreutvikling av mediene, sier Sarfi.

Kritiske journalister

Universitetslektoren sier at Tyskland allerede har kritisert ungarske medier for å si opp mange journalister. Mediene skal ha svart med at oppsigelsene kommer som følge av dårlig økonomi.

– Men det er reist kritiske spørsmål om at det er de mest kritiske journalistene som må gå først.

Powered by Labrador CMS