Kirurg Per Kristian Eide under klagebehandlingen i PFU 22. juni. Arkivfoto: Glenn Slydal Johansen
Kirurg Per Kristian Eide under klagebehandlingen i PFU 22. juni. Arkivfoto: Glenn Slydal Johansen

Kirurg-Eide ber om PFU-evaluering

Pressegeneral Kjersti Løken Stavrum utelukker ikke at reglene for å velge allmennhetens representanter kan endres.

Publisert Sist oppdatert

I en kronikk i torsdagens utgave av Aftenposten retter nevrokirurg Per Kristian Eide kritikk mot Pressens Faglige Utvalg (PFU) og sekretariatet. Han vant i sommer fram med en klage på blant annet TV 2, kjent som den såkalte monsterklagen, innklaget av Anders Cappelen.

– Jeg har en erfaring som jeg gjerne skulle vært foruten. Budskapet i kronikken er at jeg ser et behov en ekstern evaluering av PFU-ordningen, sier Eide til Journalisten.

– Men du fikk jo gjennomslag i PFU med fellelse av blant annet TV 2?

– Ja, jeg fikk gjennomslag. Men erfaringen er likevel ikke god. Jeg tenker på andre som kommer etter, og at dette uansett blir bukken som passer havresekken.

I kronikken tar han til orde for at Kulturdepartementet tar initiativ til en ekstern evaluering av PFU. Eide sier det ikke er hans oppgave å mene for mye om hva som bør være annerledes. Men han tar blant annet til orde for at andre enn Norsk Presseforbund oppnevner allmennhetens representanter til utvalget.

– Det er problematisk når pressen i så stor grad skal vurdere seg selv. Man trenger en større grad av uavhengighet. I dag er min erfaring at båndene til pressen blir for sterke.

Profesjonelle

Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund sier at PFU regnes som en av de beste selvdømmeordningene for pressen i verden. Men på spørsmål om hva hun syns om kronikken sier hun også at hun mener ordningen kan og skal bli bedre.

– Styrken til PFU ligger uansett i uavhengighet av statlig kontroll og styring, sier Løken Stavrum.

Til kritikken mot PFU viser hun til statistikken fra første halvår, som viser at 48 klagere fikk medhold i 82 fullt behandlede saker.

Pressegeneralen er ikke enig i at rettssikkherheten til medieofre er truet.

– Norske medier forholder seg til norsk lov og har i tillegg et system som røkter presseetikken.

– Hvordan reagerer du på at Eide skriver at saksbehandlingen påvirkes for mye av sympatiene og antipatiene til PFU-sekretariatets leder?

– Vi er her for klagerne. Utover det er vi så profesjonelle som mulig. Jeg har aldri hørt slik kritikk tidligere.

Omfattende klage

Løken Stavrum trekker fram det store omfanget som PFU måtte forholde seg til i klagen fra Eide og Cappelen. PFU-sekretariatet har brukt rundt et helt årsverk på å behandle klagen, og har i etterkant endret regelverket slik at såkalte «uhensiktsmessig omfattende eller utflytende» klager kan avvises eller bes omarbeidet.

– Det var en klage på 3.600 sider da den var ferdigbehandlet. Det var hevdet 4.000 brudd på Vær Varsom-plakaten, for eksempel 25 brudd i en enkelt Facebook-melding. I tillegg kom klager på medier som hadde sitert TV 2. Og klagen ble bedt om å holdes unna offentligheten fordi det er så mange injurierende påstander og personangrep der.

Hun viser til at TV 2 ble felt i utvalget. Og at det ikke er diskusjon om de flere tusen punktene mediene ble frikjent på.

Eide kritiserer i kronikken saksbehandlingen gjennom å vise til at sekretariatet innstilte på frifinnelse på flere punkter der utvalget snudde konklusjonen. Til denne kritikken svarer pressegeneralen at det er utvalget som står for den endelige uttalelsen.

– Det opplever jeg som en konstruert konflikt. Til og med domstoler justerer hverandre. Vi innstilte på fellelse, TV 2 ble felt. Så var det noe forskjell mellom sekretariatet og utvalget, men det var også dissens i utvalgets endelige konklusjoner.

Uavhengig av dagens kronikk har Norsk Presseforbund nå igangsatt et arbeid som gjennomgår hele saksbehandlingspraksisen til PFU.

– Dette arbeidet har vi tatt initiativ til fra sekretariatet og styret vedtok det før sommeren. Arbeidet gjøres med utgangspunkt i at vi opplever økt pågang og flere klager, blant annet fra profesjonelle. Vi vurderer også om uttalelsene kommuniserer godt nok til redaksjonen, klager og offentligheten.

Løken Stavrum utelukker ikke at det i arbeidet også vil vurdere muligheten for at andre enn Norsk Presseforbund kan oppnevne allmennhetens representanter i utvalget.

– Vårt Land-redaktør Helge Simonnes har tidligere forslått en annen form for oppnevning av allmennhetens representanter. Det er naturlig at vi også ser på dette når vi først skal vende alle steiner i PFUs arbeid.

Domstol

Kulturdepartementet opplyser til Journalisten at det ikke er aktuelt å vurdere PFU.

– Det er selvfølgelig viktig at folk føler at deres rettssikkerhet er ivaretatt, men det er først og fremst domstolenes oppgave. PFU er evaluert flere ganger, sist av Medieansvarsutvalget i 2011. Det ble da konkludert med at PFU fungerer godt, og at det ikke var behov for å etablere et medieombud, sier statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag.

Andre ordninger

I kronikken trekker Eide blant annet fram ordningene fra Sverige og Danmark. I Sverige er det Granskningsnämnden för radio och TV som behandler klager på kringkastingsmedier. Nemnden ligger som et selvstendig besluttende organ under Myndigheten för radio och tv, som igjen sorterer under det svenske Kulturdepartementet. Den består av en leder, fire medlemmer og fire varaer, som alle oppnevnes av regjeringen. Lederen skal være eller ha vært dommer. I tillegg til lederen består utvalget nå av to journalister, en sjefredaktør, en filmforsker og en bankjurist. Myndigheten for radio og tv fungerer som sekretariatet publikum sender inn klager til.

Medier dømmes på bakgrunn av regler oppsatt av Myndigheten för radio och tv. I tillegg tar saksbehandlingen hensyn til kringkasterne SVT, SR og URs egne interne etiske regler.

For andre medier kan publikum klage saker inn for Pressens Opinionsnämnd, som ligger under Allmänhetens Pressombudsman. Her sitter det representanter fra Publicistklubben, Svenska Journalistförbundet, Svenska Tidningsutgivareföreningen, Sveriges Tidskrifter og to fra allmennheten. Sistnevnte utnevnes av Chefjustitieombudsmannen, som tilsvarer riksrevisoren i Norge, og lederen for Sveriges Advokatsamfund.

I Danmark reguleres mediene etter medieansvarsloven. Ifølge loven er det det uavhengige organet Pressenævnet som skal behandle klager på mediene. Alle medlemmene utnevnes av justisministeren, etter uttalelse fra de ulike partene. Organet ledes av en høyesterettsdommer og en advokat er nestleder. Redaktørene, journalistene og allmennheten er representert med to hver.

Allmennehetens representanter utnevnes etter uttalelse fra Dansk Folkeoplysnings Samråd, som er en paraplyorganisasjon for et trettitalls organisasjoner for folkeopplysende skoler og foreninger. Organet feller eller frifinner etter regler for god presseskikk, som fastsettes av Dansk Journalistforbund og Danske Medier.

Omstridt ordning

I Storbritannia ble selvjustisordningen Press Complaints Commission for nøyaktig ett år siden erstattet av Independent Press Standards Organisation som følge av hackingskandalen. Også i Storbritannia ledes organet av en tidligere dommer, som har med seg et styre bestående av 12 medlemmer. Flertallet på 7 er uavhengige, som betyr at de ikke har forbindelser til medier, og mindretallet på fem kommer fra pressen.
Det er et egen utnevningsorgan som oppnevner de uavhengige medlemmene.

Mediene vurderes etter organets Editor’s Code of Practice.

Den nye ordningen er omstridt. Flere medier, inkludert The Guardian, Financial Times og The Independent har uttalt at de ikke vil delta.

Powered by Labrador CMS