– Alvorlig og oppsiktsvekkende at statsministeren sammenlikner innsyn med overvåking

Etter en klagesak fra Dagbladet har Sivilombudsmannen slått fast at samfunnet har rett til innsyn i statsministerens og offentlig ansattes kalender i Outlook.

Statsministeren har svart på dette med at regjeringen så raskt som mulig vil fremme forslag om lovendring, slik at samfunnet ikke lenger skal få tilgang til disse opplysningene. Pressens offentlighetsutvalg mener dette vekker lite tillit, skriver de i en uttalelse. 

Uheldig for pressen og folk flest

– Det er veldig spesielt. Særlig fordi Jeløya-erklæringa er den første regjeringserklæringa som har satt åpenhet og innsyn på dagsorden, sier Generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen til Journalisten.

– Å da be om rask lovendring med en gang noen ønsker innsyn blir helt feil. Da syns jeg de bør lese sin egen regjeringserklæring en gang til, legger hun til. 

Floberghagen er redd en slik lovendring vil svekke innsynet i hva forvaltningen og regjeringen jobber med.

– Det er uheldig, ikke bare for pressen, men for folk flest. Hele det norske systemet er bygd på en slik åpenhet, sier hun. 

Offentlighetsloven skal legge til rette for at offentlige virksomhet åpen og gjennomsiktig, ifølge Sivilombudsmannen. Å ha innsyn i Statsministerens kalender er viktig for allmennhetens demokratiske kontroll, mener ombudet. 

Kaller det overvåkning

Prinsippet er at samfunnet selv skal få velge hvilke opplysninger man ønsker tilgang til fra det offentlige. Ordningen er en forutsetning for at mediene skal kunne drive uavhengig kontroll gjennom innsyn.

At statsministeren selv velger ut hvilke møter samfunnet skal vite om, slik praksis er nå, er å snu dette prinsippet på hodet, mener utvalget. 

I brevet til ombudsmannen sammenlikner statsministeren innsyn i kalenderoppføringer med «overvåking». Offentlighetsutvalget mener dette er alvorlig og oppsiktsvekkende.

– Det blir helt feil. Da har Statsministeren misforstått grundig, sier Floberghagen. 

Utvalget mener dette er en grunnleggende svikt i forståelsen for og betydningen av retten til innsyn i et demokratisk samfunn, og en mangel på forståelsen av egen rolle.