Irene Halvorsen hadde forventet at erfarne pressefolk klarte å skille mellom nisjeavis og fagblad. Foto: Martin Huseby Jensen
Irene Halvorsen hadde forventet at erfarne pressefolk klarte å skille mellom nisjeavis og fagblad. Foto: Martin Huseby Jensen

– At Nationen forsvinner løser ikke Dagbladets problemer

Nationens sjefredaktør Irene Halvorsen etterlyser samarbeid.

Publisert   Sist oppdatert

Sjefredaktør John Arne Markussen i Dagbladet og hans konsernsjef Dag Sørsdahl gikk i Dagens Næringsliv på onsdag ut og stilte spørsmål rundt fordelingen av pressestøtten. Særlig Nationen grep de to tak i.

«Og en av de avisene vi snakker om er altså næringslivsavisen Nationen, eid av sterke finansielle særinteresser som Tine, Nortura, Norges Bondelag - og Felleskjøpet. Den hentet ut 24 millioner kroner i statsstøtte i fjor. Er det klok bruk av de tilgjengelige midlene? Kan ikke landbruket selv finansiere sitt fagblad?» skriver de to og fikk passet sitt påskrevet av Klassekampen på lederplass lørdag.

«Det er riktig at Nationen er eid av Tun Media, der de største eierne er Tine, Agri, Landkreditt, Nortura og Norges Bondelag, men å karakterisere avisa som et fagblad for næringen er å skyte langt over mål.» skrev Klassekampens sjefredaktør Bjørgulv Braanen.

Enda noen dager senere griper Journalisten tak i Nationens sjefredaktør Irene Halvorsen under Norsk Redaktørforeningshøstmøte. Ikke overraskende er Halvorsen uenig i måten de to argumenterer på. At de rokker ved det grunnleggende i støtten - at den skal være nøytral og ikke bevilges på kvalitativt grunnlag hvor et meningsutvalg står bak tildelingen. 

Hadde forventet mer

At de to plukker fra hverandre pressestøtten og peker på at enkeltaviser som Nationen bør klare seg uten pressestøtte siden avisen har eiere med god økonomi skriver hun opp som høyrepopulistisk argumentasjon. At de to ikke klarer å skille mellom nisjeavis og fagblad imponerer henne slettes ikke.

- Jeg hadde forventet mer av to pressemenn med lang erfaring. I hvert fall at de vet forskjell på fagblad og nyhetsnisjeavis. Bondebladet er det første, Nationen det siste.

Nationen mottar 24 millioner kroner i pressestøtte. Den er mediehuset avhengig av for å klare å komme på gaten. Ved siden av produksjonstilskuddet fra staten er opplagsinntektene mer eller mindre den eneste inntektsstrømmen. Annonseinntektene er små og fallende. Opplaget er riktignok på svakt oppadgående, men det kommer til en pris når avisen skal distribueres ut til 420 kommuner. Helgeinnholdet er flyttet fra lørdag til fredag i en tidligere runde da distribusjonen på lørdagen var i spill. Nå er den det igjen etter at posten mistet anbudet på distribusjon.

Frekvensen er ikke skjermet, men ligger ikke på bordet akkurat nå. Det er ikke mange årene siden strategien rundt avviklingen av hverdagsutgavene lå klare. Ved å kutte en dag eller to frykter Halvorsen at leserne ikke vil kjenne igjen produktet. 

Dårlig samarbeid

Halvorsen spør hvorfor Dagbladet velger å gå til angrep fremfor å stå sammen. 

– Dagbladets utfordringer løses ikke om Nationen forsvinner eller om små aviser mister støtten og dør.

Bransjen har utvist for dårlig evne til samarbeid, mener hun og spør hva som skal til for å få dette til. Som å få til gode teknologiske løsninger sammen. Norske medier er nødt til å ta innover seg at dårlig samarbeid har ført til dårligere løsninger. 

Nationen har dårlig tid. Hun viser til tidligere kringkastingssjef som begynte å kutte kostnadene med 20 prosent fordi de trengte buffer til å drive med utvikling. Nationen trenger noen å samarbeide med, sier hun. Noen som ser verdien i en avis som deres. 

– Jeg tror vi undervurderer hvor identitetsskapende mediebruken er. Den er et uttrykk ikke bare for hvem du er, men også hvem du ønsker å være. Dagens Næringsliv og Klassekampen har truffet godt på dette. 

Dagbladet og pressestøtten

Dagbladet er forøvrig ikke fremmed for å ønske seg inn i pressestøtten. I 2009 sa daværende konserndirektør Markussen til DN at ordningen burde innrettes slik at også Dagbladet kan søke. – Det er jo ikke dermed sagt at vi kommer til å søke, sa han den gang.

Tre år senere åpnet departementet døra på gløtt for å gi pressestøtte til riksaviser som Dagbladet gjennom å sende forslaget på høring.

– Naturligvis er jeg glad. Jeg hadde håpet at forslaget skulle være slik. Det er en viktig og riktig justering av forskriften. Det har ikke vært riktig at vi har vært utestengt, sa Markussen til Journalisten den gang.

På dette tidspunktet var det estimert at Dagbladet ville kunne få 50 millioner kroner i produksjonstilskudd fra staten. Året etter droppet daværende kulturminister Hadia Tajik forslaget. Da mente Markussen at regjeringen feiger ut. Vurderingen fra statsråden kom etter at bransjen uttrykte betydelig motstand til forslaget om å gi pressestøtte til løssalgsaviser.