Pressestøtten tar ikke høyde for dagens medievirkelighet

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens meninger.

Jeg er selv redaktør for et medium som ikke engang trengte å søke pressestøtte for å vite at vi ikke kvalifiserte. Selv om jeg mener vi burde gjort det ut fra hovedkriteriene til pressestøtten; å sikre mediemangfold og en bred samfunnsdebatt. Inntil vi så avslaget til Filter, så mente jeg at vi kvalifiserte for pressestøtte på alle områder unntatt frekvens. Nå er jeg heller ikke sikker på om vi ville vært innenfor kravet til debattstoff.

La meg si et par ting om disse to kravene. Debattstoff først. Ja, det er selvsagt viktig med en fri og åpen debatt. Det er like selvsagt viktig at folk har tilgang på kanaler for å ytre meninger og å bryte meninger. Men er det like viktig i dag som for 20 år siden at mengden debattstoff må være like stor i alle medier?

Kan vi se for oss at mediemangfoldet ivaretas bedre ved at mediene ikke er helt like sjangermessig? Snorre Valens debattinnlegg i Journalisten der han tok til orde for at Filter burde fått pressestøtte, var symptomatisk nok hentet fra hans egen Facebook-side og gjengitt med tillatelse derfra.

LES OGSÅ:

Avslaget til Filter avdekker en mangel ved hele ordningen

Frekvenskravet i pressestøtten er der for at støtteordningen skal bidra til at lesere får jevnlig oppdatering om det som skjer i samfunnet. Og en gang, før internett og livestudio innen alt fra store ulykker til rettssaker av stor samfunnsmessig betydning, var det selvsagt viktig at pressestøtten bidro til å holde innbyggerne oppdatert om hva som rørte seg. Da også fra dag til dag.

Nå derimot er dag til dag blitt til minutt for minutt, og dette er en form for nyhetsdekning som er spesialisert til nettavisene og deres breaking-desk. For mediemangfoldet sin del er det vanskelig å se at frekvenskravet har noe å gjøre i dagens støtteordning. Det er jo nettopp mangfoldet som vil styrkes ved at det gis støtte til medier som ikke driver med breaking-stoff, men som lager god journalistikk om de viktige tingene i samfunnet på andre premisser.

Altså er et frittstående aktualitetsmagasin som lager samfunnsaktuell journalistikk særlig rettet mot kvinner. Mens innhold rettet mot kvinner tradisjonelt har tatt for seg privatsfæren – shopping, personlig helse inkludert slanking, følelser og inspirasjon – så har vi satset på samfunnsaktuelt innhold med den tvisten at alt vi skriver om, er sett fra kvinners perspektiv.

Og overraskende nok for mange, så viser det seg at saker om tech, helsepolitikk, økonomi, krig eller kultur blir litt annerledes enn når de samme temaene omtales såkalt «kjønnsnøytralt».

Dette er vårt bidrag til mediemangfoldet. Men det verdsettes ikke nok til å få pressestøtte. Selv om vi formidler innhold som helt klart er del av både nyhets- og aktualitetsdebatten, og selv om innholdet er rettet mot den brede befolkningen og vi fyller det viktige kravet om å presentere journalistikk som leserne ellers ikke ville fått, og det innen alle samfunnsområder.

Selv om daværende kulturminister Abid Raja tildelte oss prisen for Årets magasin i 2021 blant annet med begrunnelsen: «De tar et tydelig standpunkt for et ekte, uretusjert og mangfoldig samfunn. Årets magasin er en motvekt og en forfriskende og viktig stemme i magasinfloraen.» Det paradoksale i dette er mildt sagt åpenbart.

Vår økonomiske situasjon er så anstrengt at vi ikke har tid til å vente på endringer i kriteriene. Vi trenger pressestøtten for å overleve. Så for å etterkomme kravene, er vi nå i prosess med å vurdere en digital løsning for innholdet vårt der vi kan publisere saker etter den frekvensen som kreves for å få pressestøtte.

Men jeg undrer meg på om Medietilsynet og mediepolitikerne på Stortinget har tatt inn over seg medievirkeligheten av i dag. Og om de skjønner at mediemangfold ikke bare sikres ved å støtte nummer 2-avisene.

LES OGSÅ:

– Vi blir straffet for at vi har nedprioritert lettvint og billig debattstoff