Redaksjonell debatt for vidåpne dører

– Redaksjonell åpenhet øker avisas troverdighet i lokalsamfunnet, men uproblematisk er det ikke, fortalte redaktøren av en av verdens mest åpne aviser på lynvisitt i Oslo.

Publisert   Sist oppdatert

Den amerikanske regionavisen The Spokesman-Review filmer alle redaksjonsmøtene sine og legger dem ut på nettet, blogger åpent om store og små redaksjonelle avgjørelser, bruker leserpaneler for løpende vurdering av dekningen sin og oppmuntrer aktivt leserne til å besøke både redaksjonsmøter og redaksjonen for øvrig.

Vant tilbake desillusjonerte lesere

– Hos oss er leserne partnere i nyhetssamtalen. Aviser som fortsetter å se seg selv som enveiskanaler går en mørk fremtid i møte. Vi kommuniserer aktivt med leserne våre. Ved hjelp av internett blir de partnere på en veldig meningsfull måte, fortalte The Spokesman-Reviews redaktør Steven A. Smith under et miniseminar på BI i regi av Institutt for Journalistikk.

Han kom til avisen i byen Spokane, Washington, i 2002. Den fortsatt familieeide avisen, det er få sånne igjen i USA, sto da midt oppe i en sak hvor avisen ble anklagd for å bruke medieinnflytelsen sin til å oppnå personlig vinning.

Styrker troverdighet

Dette ble bakgrunnen for en snuoperasjon som har gjort The Spokesman-Review ledende innenfor interaktiv journalistikk.

Smith forteller at han i etterkant har hatt flere hundre samtaler med lesere avisen har vunnet tilbake, og sett sterke anekdotiske bevis på at åpenheten har styrket avisens troverdighet og relevans. Men han understreker at han ikke kunne underbygge dette statistisk da avisen mangler ressurser til å foreta systematiske undersøkelser.

Blogg og redaksjonsmøter på nettet

Siden juni 2006 har avisen, som henvender seg til et lokalsamfunn på ca. 650.000 i østlige Washington og nordlige Idaho, lagt ut video på nettet fra alle redaksjonsmøtene sine.

– Gjennomsiktighet koster lite i kroner, utfordringen er tid, sier Smith. For å kompensere for dette, bruker de gjerne samme materiale i flere kanaler. Har de kontroversielle saker, legger de gjerne ut deler av videoene på avisens blogger. De beste bloggpostene publiseres også i avisutgaven hver fredag.

Åpenhetens baksider

Tv-sendingene på nettet følges primært av berørte parter og avisens konkurrenter.

– Dette er kjedelige møter, så vi har få seere, som regel 20–50, men det er prinsipielt viktig at folk har mulighet til innsyn. Det hender at vi mister saker. Senest i går opplevde vi at et tv-selskap overhørte oss og kom oss i forkant. Det var vondt, fortalte Smith.

For å unngå dette, opererer avisen med «no talk»-saker som de ikke snakker om på de åpne redaksjonsmøtene. De har to-tre slike i uka.

At konkurrentene vet å benytte seg av innsynet i avisens redaksjonelle tankegang, opplever Smith også på bloggen sin.

– Jeg har rundt 5000 lesere. Ikke fordi bloggen er så flott skrevet, men konkurrentene våre bruker den til å stjele ideer.

Koster lite, vinner mye

Til tross for sakene de av og til taper, mener Smith at denne gjennomsiktige redaksjonen, som han kaller den, er måten å vinne tilbake den troverdigheten og innflytelsen han opplever amerikanske aviser har tapt gjennom å mure seg inne.

– Aviser som opererer som lukkede enklaver er dødsdømte. Å ikke åpne opp, og i det minste lenke ut, er ren galskap. Aviser som ikke gjør det forstår ikke samfunnet de opererer i. Folk forventer interaksjon, får de ikke det, går de bare et annet sted. Selve mediet er ikke viktig: det handler om å bevare journalistikken og den verdien du tilfører lokalsamfunnet du tjener.