Redaktøren bør være den som tar straffen

Kommentaren er først publisert i Aftenposten.

Presseorganisasjonene jubler over Arbeiderpartiets forslag om at redaktøren skal ha et teknologinøytralt eneansvar for redaksjonelt stoff, samt et kildevern etter svensk mønster. De færreste er nok klar over hva som ligger i disse rettslige begrepene. Her kommer forsøk på forklaring:

Journalister i dag arbeider under ulike juridiske rammer, avhengig av hvilken medieplattform sakene deres publiseres på. Dersom saken – i 2015 - havner i en nettavis, finnes det ikke noe objektiv redaktøransvar. I lovverket gjelder dette ansvaret kun for journalistikk på papir og i kringkasting. I presseetikken er derimot redaktøransvaret teknologinøytralt.

Norsk Journalistlag (NJ) ønsker å fastslå at betingelsene for den profesjonelle journalistikken skal være de samme på alle plattformer der journalisters saker publiseres.

Redaktøren bør ha eneansvar, og være den som tar en eventuell straff for ulovlig publisering. Ettersom redaktøren gjennom mediefridomslova har en suveren styringsrett over hva som skal publiseres, bør han også ha et suverent ansvar for publiseringen.

Redaktørens eneansvar omfatter kun det som publiseres. Journalister vil fortsatt ha ansvaret for arbeidsprosessen og behandlingen av kildene. Dermed vil en journalist som for eksempel begår ulovligheter i forbindelse med å tilegne seg informasjon, enten overfor kilder eller offentlige interesser, fremdeles kunne holdes rettslig ansvarlig for sine handlinger.

Redaktøransvaret anses som kildevernets motpol. Det er redaktøren som overtar ansvaret for ytringer som publiseres anonymt. Med en ordning som den svenske, vil journalister som hovedregel ha taushetsplikt om anonyme kilders identitet. I tillegg er det som hovedregel også forbudt å foreta undersøkelser for å finne en anonym kilde. Etterforskningsforbudet er straffesanksjonert. Vernet går altså lenger enn dagens norske lovgivning. I Sverige er kildevernet en plikt. I Norge er det bare en rett.

At politiet eller andre myndigheter avdekker kilders identitet der anonymitet er lovet, innskrenker journalisters muligheter til å kunne innhente og motta viktig samfunnsinformasjon. Dersom kilder som i fortrolighet har meddelt opplysninger til pressen avsløres, vil det kunne tørke ut journalistenes informasjonskanaler og undergrave medienes samfunnsrolle.

I etterkant av at Arbeiderpartiet har sett behovet for endrede regler om redaktøransvar og kildevern, ønsker NJ de andre partiene velkommen etter. Ny medieansvarslov er nødvendig.