- Nå føler jeg vi har gjort det vi kan, sier Erik Aasheim på telefon fra Beirut.
Da de to svenske journalistene Magnus Falkehed og Niclas Hammarström ble bortført i Syria mandag sist uke, reiste Aasheim straks til Beirut for å være tett på situasjonen og bidra i arbeidet for å få dem hjem.
Fra Paris
Aasheim ble nylig kommunikasjonsrådgiver i Miljøverndepartementet. Men var tidligere bosatt i Paris gjennom mange år, der han var frilans radio- og fjernsynsjournalist tilknyttet NRK og Dagens Næringsliv. I denne tida ble han også kjent med Magnus Falkehed, som fortsatt har base i Paris.
- Magnus er en veldig god venn, vi har reist mye sammen. Jeg og en annen felles venn fra Paris dro ned hit fordi vi vet hvor viktig det er å skaffe fram maksimalt med informasjon så fort som mulig. Svenske myndigheter gjør det de kan, men vi kan jobbe journalistfaglig, treffe alle mulige typer folk og grave på en annen måte en svensk UD eller politi kan, sier Aasheim.
Han forteller at de har rukket å snakke med ekstremt mange mennesker som kan området og kjenner forholdene siden de kom sist tirsdag. Blant andre tidligere gisler. Aasheim har også brukt sine kontakter i norsk UD.
- Vi har dessuten papir på at vi representerer Magnus` franske kone og slik har det åpnet seg en del dører. All informasjon vi har gravd opp har vi gitt til svenske myndigheter.
- Hva skal dere gjøre videre?
- Nå føler vi at vi har gjort det vi kan så langt. Etter planen drar vi hjem i morgen, sier Aasheim.
For tidlig
Han er svært kritisk til måten svenske medier har forholdt seg til bortføringen på. Expressen, som var først ute, offentliggjorde navnene tirsdag kveld. Da fulgte alle andre aviser etter.
- Det og at mange detaljer kom ut tidlig, har vanskeliggjort arbeidet. Det var ikke bra. Myndighetene burde fått jobbet lenger i fred med saken. Det er ikke om å gjøre å være nyhetsledende i slike saker.
Veldig mange medier har ringt Aasheim om saken, og han forteller at de har jobbet hardt for å hindre at det skulle komme ut detaljer. Samtidig har de gitt intervjuer for å legge mest mulig press på svenske myndigheter.
- Vi er klegger på myndighetene, det er vår rolle. Også derfor har vi snakket litt om saken når journalister har tatt kontakt. Men vi har unngått alle detaljer. Det er er ekstremt ødeleggende. Det håper jeg svenskene nå har lært, sier Aasheim.
Tiet
Det er flere eksempler på at medier har latt være å omtale saker for å gjøre arbeidet for å få gisler fri lettere. Ett norsk eksempel er da Pål Refsdal ble tatt til fange i Afghanistan.
- Det er opplest og vedtatt at jo mer omtale, jo mer gisseltakere vet, jo mer øker prisene. Journalistene blir en salgsvare. Alt dreier seg om penger. Derfor er det problematisk å omtale slike saker, særlig i en tidlig fase.
- Er du håpefull med tanke på en snarlig og god løsning?
- Vanskelig spørsmål. Jeg tror på en lykkelig løsning, men vet at det kan ta tid.
Mange savnet
Falkehed og Hammarström ble kidnappet 23 november. Omtrent på dagen ett år etter at den amerikanske journalisten James Foley ble bortført. Han er fortsatt savnet. Fire franske journalister, som ble bortført i to ulike hendelser, har også vært holdt som gisler i flere måneder.
Syria er blitt et svært farlig land for journalister. Ifølge Reportere uten grensen er 26 journalister drept og 37 fengslet siden mars 2011. De aller fleste ofrene er syrere. Tar man med borgerjournalister og nettaktivister er antallet drepte mer enn 110.
I øyeblikket er mer enn 60 pressefolk kidnappet, arrestert eller savnet i landet, blant dem 18 utenlandske journalister.
Nettverk
På hjemmebane har det svenske journalistforbundet, andre organisasjoner og utgivere laget et uformelt samordningsnettverk for de bortførte journalistene.
- Kloke av erfaring legger vi nå press på, eller snarere er tydlige overfor UD. Det er viktig at UD tar dette på største alvor og jeg har ikke sett noe tegn på at de ikke gjør det. Da Martin Schibbye og Johan Persson ble pågrepet i Etiopia for to år siden kom det forvirrede uttalelser fra UD. Det er ikke tilfellet nå, sier forbundsleder Jonas Nordling til journalisten.se.
Han sier de samler informasjon og har kontakt med pårørende. De har også diskutert om de skal ta i bruk Kalityfondet dersom det skulle oppstå akutte behov for penger til for eksempel pårørende.
Dette fondet ble opprettet av Schibbye og Persson. Hensikten er å gi økonomisk støtte til reportere og fotografer som fengsles eller på annen måte får problemer på grunn av sin yrkesutøvelse. Journalistforbundet og Reportere uten grenser sitter i styret.
Erfarne folk
Begge de savnede svenskene frilansere. Journalist Magnus Falkehed har jobbet med utenriksreportasjer for flere aviser, blant annet Dagens Nyheter og Sydsvenskan. Niclas Hammarström, som ble kjent i Norge for sine kontroversielle bilder fra Utøya, var tidligere ansatt i Aftonbladet gjennom mange år. Han har også tidligere reist på jobb i Syria. Fotografen er tilknyttet bildebyrået Kontinent, men reiste ikke på oppdrag for dem.
- Vi har ikke sendt dem på noe oppdrag, derimot har vi en avtale om å være kontakt om noe skulle hende, sier Fredric Alm i Kontinent til Aftonbladet.
Mennene som borførte Niclas Hammarström og Magnus Falkehed var tungt bevæpnet, opplyste aktivisten som reiste med dem inn i Syria til Aftonbladet sist uke.
Aktivisten sier væpnede menn åpnet ild mot bilen deres da de befant seg nær grensa til Libanon.
- De skjøt over bilen vår med automatvåpen. Vi var nødt til å stanse. Vi forsøkte å beskytte svenskene med kroppene våre, men angriperne dro dem ut, sier hun.
Aktivisten vet ikke om mennene, som etterlot henne og sjåføren på åstedet, tilhører en stridende part. Hun har tidligere hjulpet andre utenlandske journalister med å ta seg inn i Syria uten å møte problemer.
Kriminelle
Syriakjenneren og aktivisten Yasir Al-Sayed Issa har uttalt til SVT at han tror kriminelle står bak bortføringen av de svenske journalistene.
-Alt peker mot at en liten gruppe kriminelle står bak dette. Jeg kan ikke oppgi hva de kaller seg, men de har rykte på seg for å holde på med sånt her og har gjort seg skyldige i liknenede tidligere, sier Issa til SVT.
