Pressebibelens reservasjonsrett

Pressefolk har sin egen reservasjonsrett og kan gjerne være mer prinsipielle når andre yrkesgrupper kjemper for den samme retten.

Det borgerlige forliket om fastlegers rett til å reservere seg mot å henvise til abortinngrep og assistert befruktning, ble i går den store diskusjonssaken under trontaledebatten i Stortinget.

Når det er politisk strid, er pressen selvsagt på hugget. Redaktører og journalister lar sitt syn lett skinne gjennom. Mange av dem synes det er håpløst at leger skal ha anledning til å reservere seg i slike situasjoner av samvittighetsgrunner.

Da er det grunn til å minne om at det også i pressen er sterkt forankret prinsipp om at redaksjonelle medarbeidere kan bruke sin samvittighet til å nekte utførelsen av journalistisk jobber. I Vær varsom-plakaten, det nærmeste man kommer pressens bibel, står det i punkt 2.5. «En redaksjonell medarbeider kan ikke pålegges å gjøre noe som strider mot egen overbevisning».

I et liberalt demokrati bør det være en gyllen regel at prinsipper vi omgir oss med den største selvfølgelighet, også bør kunne gjelde for andre. Når frontene blir steile og det går politikk i sakene, er det lett å glemme noen fundamentale prinsipper for heller å fyre opp i det politiske spillet.

Helge Simonnes er sjefredaktør i Vårt Land og administrerende direktør i VL-eieren Mentor Medier.

Denne kommentaren ble først publisert på nettstedet verdidebatt.no.