Det er helt greit å stå utenfor, mener Helge Lurås. I dag deltok han på Hauststormen i Bergen. Foto: Roger Aarli-Grøndalen

FAKTASJEKKER FAKTA, IKKE MENINGER:
– Resett egner seg ikke for faktasjekk

HAUSTSTORMEN (Journalisten): Lite fakta de kan ettergå, mener Faktisk.no-redaktør.

Publisert

Denne artikkelen er over seks år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

På nettsiden til Resett kan man innimellom få inntrykk av at det er tilnærmet krigstilstand mellom dem og Faktisk.no. Det skyldes i så fall ikke at Resett er blitt faktasjekket mange ganger av faktasjekknettstedet.

– Resett er full av meninger, men ikke så mye fakta. Vi faktasjekker fakta, ikke meninger. Vi er ikke et meningspoliti, fastslo ansvarlig redaktør Kristoffer Egeberg i Faktisk.no da han møte Resett-redaktør Helge Lurås til debatt på mediekonferansen Hauststormen i Bergen tidligere i dag.

Meninger ikke årsaken

I debatten ble også Norsk Redaktørforenings vedtak om å ikke ta opp Helge Lurås som medlem, et tema. Påtroppende leder for redaktørforeningen, Hanna Relling Berg, understrekte flere ganger at det ikke var meningene til Lurås og Resett som var årsaken til avslaget.

– Det handler ikke om hva de mener, eller politisk standpunkt, men at de følger det etiske regelverket. Og når det er snakk om en ny publikasjon, med en forholdsvis uerfaren redaktør, er vi ekstra nøye når vi sjekker om regelverket følges.

I panelet: Fra venstre Helge Lurås, Hanna Relling Berg, Øyulf Hjertenes, Kristoffer Egeberg og Karoline Ihlebæk.

Lurås mer enn antydet at han ikke helt trodde på forklaringen:

– Jeg forbeholder meg retten til å tro at det også er andre årsaker til at jeg ikke ble tatt opp som medlem.

Han trakk fram at Resett har vært veldig kritisk til mange av dem som sitter i styret i Norsk Redaktørforening.

– Jeg tror medlemskap ville gitt oss en legitimitet som de ikke ønsker å gi oss, sa Lurås.

Han la til at redaktørforeningen er i sin fulle rett til å ikke ta ham opp som medlem. Manglede medlemskap var heller ikke noe som plaget ham vesentlig.

– Å stå utenfor er helt greit.

Lurås trakk blant annet fram at det er lettere å bedrive mediekritikk fra utsiden, når man er uavhengig og ikke en del av en gruppe.

– Vi ønsker å dempe innflytelsen til de andre mediene, de har alt for mye makt, fastslo Lurås.

Han fortsatte:

– Vi kjemper mot en overmakt, og må ta i bruk virkemidler som slår igjennom den rustning.

Gjennomslag og størrelse

Medieforsker Karoline Ihlebæk trakk i debatten fram at det er vanskelig å måle hvor store de alternative mediene er, men hun mente at de absolutt hadde gjennomslagskraft i noen saksområder, og at de er med og påvirker dagsordenen.

– Resett er på størrelse med en middelsstor lokalavis, og kommer ikke inn som en tydelig konkurrent på de områdene vi dekker, sa Øyulf Hjertenes, sjefredaktør i Bergens Tidende.

– Vi er større en Dagsavisen og Klassekampen på nett, og har saker som er blant de mest delte i sosiale medier i Norge, parerte Lurås.

– Nå har vel aldri Dagsavisen eller Klassekampen satses skikkelig på nett, og 10.000 delinger på Facebook er ikke nødvendigvis et kvalitetsstempel, sa Egeberg, som likevel trakk fram at andre medier kan ha noe å lære av de alternative mediene på dette området.

– Her har de alternative mediene knekt en kode. Samtidig vet vi at sterke meninger alltid har fungert på internett.

Se hele debatten fra Hauststormen:

Powered by Labrador CMS