Faksimiler VG-oppslag 27. november.
Faksimiler VG-oppslag 27. november.

Politiadvokat rasende på VG - mener avisens krimsaker skader etterforskning

Politiadvokat beskyldte VG for å bryte referatforbudet. Men avisen hadde ikke vært tilstede i retten.

Publisert   Sist oppdatert

Onsdag 9. desember, Oslo tingrett. Det er en rasende aktor og politiadvokat Line Steen Presthus som opptrer i det sjette fengslingsmøtet i rekken siden Lars Harnes i sommer ble arrestert for å ha planlagt å ta livet av Imran Saber, kalt «Onkel Skrue» og «David Toskas finansminister». Harnes nekter straffskyld.

Forlot rettsmøtet med vilje

Politiadvokaten krever og får medhold i ikke bare å lukke dørene, men også å kaste journalistene på gangen under rettsmøtet.

Reaksjonen til Presthus er fremkalt av to artikler publisert av VG 27. november.

Bandidos-profil satt og ventet på Onkel Skrue i 40 minutter (VG Nett)

Betew-medhjelper til dansk undercover-agent: «Når våpnene skal brukes, vil det være til noe stort – noe alle vil høre om.»

Etter det kilder opplyser overfor Journalisten argumenterer aktor i retten for at artiklene bryter med referatforbudet fra forrige fengslingsmøte 11. november. Også det møtet ble holdt bak lukkede dører, men journalister fikk være tilstede.

TV 2s Ola Haram tar i desember-møtet ordet for å opplyse at VGs to journalister ikke engang var tilstede under rettsmøtet måneden i forveien.

I november ble det avholdt fengslingsmøter for både Harnes og Metkel Betew, som tidligere på høsten ble arrestert for mistanke om alvorlige narkotikaforbrytelser. Rettsmøtet for Betew ble avholdt først.

– Jeg var der da Betew forklarte seg innledningsvis, men så reiste jeg meg opp og gikk. Det var helt bevisst fordi vi ikke vil bli beskyldt for å bryte referatforbudet. Det har vi heller ikke gjort. Å kommentere kilder utover det gjør vi aldri, sier VGs krimjournalist Morten S. Hopperstad til Journalisten.

Det er han som sammen med kollega Rolf J. Widerøe har skrevet de to sakene som politiadvokaten reagerer på.

De to VG-sakene fra 27. november forteller om kontakt mellom Harnes og Betew i forbindelse med aktivitet rundt garasjeanlegget til Sabers bolig. Politiet mistenker at Harnes var i garasjeanlegget for å ta livet av Saber. Blant annet refererer avisen fra samtaler mellom Harnes og Betew som politispanere ifølge VG skal ha hørt ved hjelp av utstyr som fanger opp lyd på avstand.

Interessert i medienyheter? Lik Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:

 

Skader etterforskningen

I et intervju med Journalisten modererer politiadvokaten seg fra hun skal ha sagt i retten. Presthus vil ikke beskylde noen for å ha brutt noe referatforbud, og hun er opptatt av å understreke at hun ikke anklager VG eller andre for å ha gjort noe straffbart. Utbruddet i retten mot artiklene forklarer hun slik:

– Jeg var ganske sint fordi det er veldig skadelig for etterforskningen og fordi det ikke virker som media tar det inn over seg til tross for at vi sier det til det kjedsommelige.

Hun utdyper at etterforskningen skades ved at publikum får servert det hun kaller en «fasit» på hva som er skjedd, at dette farger deres oppfatning og at vitneforklaringer derfor ikke er upåvirket. Politiadvokaten sier det også er uheldig at vitner som ennå ikke er avhørt både kan ha lest hvilke opplysninger som politiet sitter på og hva andre vitner har sagt.

– Jeg kan ikke gå nærmere inn på dette da det etter min oppfatning vil kunne medføre ytterligere skade dersom jeg sier konkret hvilke opplysninger og hvilke vitner jeg sikter til.

– I hvilken grad vil politiet alltid mene at det skader etterforskningen at opplysninger fra en pågående etterforskning får medieomtale?

– Det vil være gjenstand for en konkret vurdering fra gang til gang. På generelt grunnlag avhenger faren for at det skader etterforskningen mye av stadiet den befinner seg på, og at skaden er større jo mer detaljert gjengivelsene er.

Skal ha vært i kontakt før publisering

Fra VGs side er det nyhetssjef Øystein Milli som uttaler seg om vurderingene mediehuset gjorde rundt publiseringene. Han skriver i en e-post til Journalisten at redaksjonen mener opplysningene er relevante for offentligheten.

«Dette er en svært spesiell sak med det politiet betegner som noen av landets mest hardkokte forbrytere involvert. Flere av de siktede nekter straffskyld. Det er blant pressens oppgave å informere om hva politiet mener de siktede hadde til hensikt å utføre og hvilke bevis som påberopes. Etterforskningen har pågått i flere måneder og anklagene har medført at flere siktede fortsatt sitter i varetekt med tunge restriksjoner,» skriver Milli.

Han legger til at det på generelt grunnlag ikke er uvanlig at politi og media har ulik oppfatning av hva som skader etterforskningen «uten at det betyr at pressen alltid kan unnlate å publisere opplysninger vi sitter på.»

VGs krimjournalist Rolf J. Widerøe sier til Journalisten at han aldri har som mål å ødelegge etterforskning når en krimsak omtales. Han viser til at mediene satt på informasjon et spesielt glass-støv i Nokas-saken i mange måneder fordi politiet lenge hadde håp om å kunne knytte eventuelt beslaglagt ransutbytte til ranet.

Både VGs journalister og nyhetssjefen opplyser overfor Journalisten at de i forkant av 27. november var i kontakt med politiet om publiseringen.

«Vi har helt siden saken sprakk forløpende vært i kontakt med en rekke aktører og kilder, deriblant politiet. Jeg kan dessverre ikke gå nærmere inn på hvem vi snakker med og om hva,» skriver Milli.

Politiadvokat Presthus avviser at hun var i kontakt med avisen før publisering.

«Jeg personlig var ikke i kontakt med VG i forkant,» skriver hun.

Godt kildearbeid?

Hun bekrefter overfor Journalisten at hun heller ikke har oversikt om hvorvidt VG var tilstede på fengslingsmøtet i november.

– Det har ikke jeg kontroll på.

VGs nyhetssjef sier opplysningene som ble publisert 27. november heller ikke kommer frem gjennom kjennelsen.

«Det er vår oppfatning at VGs krimreportere beviselig ikke har fått tilgang til den omstridte informasjonen gjennom rettens kanaler. Vi mener derfor at referatforbudet ikke er brutt,» konkluderer Milli.

De opplysningene som Presthus reagerer på at er blitt offentlig kjent, var opprinnelig skrevet av henne i en såkalt fengslingspåtegnelse, som er en skriftlig begrunnelse for fengslingen. Det er dette dokumentet som hun leste opp fra i retten, og som retten også hadde skriftlig.

– Den var skrevet en dag eller to før fengslingsmøtet i november og deretter sendt over til retten, sier Presthus.

Hun erkjenner at det er mange som har tilgang til dette dokumentet, inkludert folk i politiet, retten og ved advokatkontorer. Preshus sier opplysningene VG gjenga er ordrette sitater som er referert i dokumentet.

– Kan det være at VG rett og slett har gjort et godt kildearbeid her?

– Det er mye mulig at VG har en god kilde et sted. Men man kan stille spørsmål ved de vurderingene som gjøres når man publiserer ting som sett fra vår side er skadelig for etterforskningen. Man kan i hvert fall være uenig i de vurderingene som er gjort ved å publisere.

For høyt detaljnivå

Politiadvokaten har forståelse for at saken vekker offentlig interesse, men ikke for detaljnivået i det VG har gjengitt.

– Jeg syns ikke allmennheten har noe reelt behov for den typen detaljer. Vi ønsker også å få frem overfor allmennheten at vi har gjort en stor og god jobb, men vi skulle ønske det ble formidlet på en mer nøytral og nøktern måte.

Presthus sier saken og etterforskningen er krevende, og at den fortsatt er på et tidlig stadium.

– På dette tidspunktet er det uvisst hva en eventuell senere tiltale vil lyde på og hva den eventuelt vil omfatte. Dette er ingen sikker sak, og da er det uheldig hvis det ikke ender med tiltale.

Politiadvokaten mener publiseringen også skader siktedes forhold til politiet på grunn av manglende tillit.

– De siktede oppfatter det som at politiet lekker. Det kan igjen ha konsekvenser for om de ønsker å forklare seg. Det skader den generelle muligheten til å oppklare saken.

Frykter motstand i nye fengslingsmøter

I januar skal det gjennomføres nye fengslingsmøter av de siktede. Presthus frykter at medieomtalen svekker politiets mulighet til å holde de siktede bak lukkede dører.

– Jeg blir møtt i retten med at det ikke er bevisforspillelsesfare lenger fordi ting har stått i media. Eller at det ikke lenger er nødvendig med restriksjoner på de fengslede. Det vanskeliggjør vårt arbeid ytterligere.

Den eneste sanksjonsmuligheten overfor VG kan være en såkalt rettergangsbot for å ha brutt med bestemmelser om at noe som er forhandlet bak lukkede dører skal holdes hemmelig. Så vidt Journalisten har funnet er det ingen medier som har fått slik straff de siste årene. Det var et forsøk mot Dagbladet i 2011, men det mislyktes.

– Jeg tror ikke det er hensiktsmessig. Personlig tror jeg ikke vi har noen mulighet til å finne ut av hvor lekkasjen kommer fra ettersom det er mange mennesker som har saklig og lovlig tilgang til dokumentene, svarer Presthus på spørsmål om mulige sanksjoner overfor VG.