– Serien er pretensiøs, lite presis og fortjener ingen pris. Ideen kan være god, men resultatet ble dårlig. Leserne vet ikke mer om islam i Tromsø etter å ha lest serien, og mest bygger artiklene heller opp om fordommer mot islam, sier religionsforsker Cora Alexa Døving. Sammen med Siv Ellen Kraft, (professor i religionsvitenskap ved Universitet i Tromsø) ga hun for noen måneder siden ut boka «Religion i pressen», hvor Nordlys-serien er drøftet i eget kapittel.
– Jeg har problemer med å ta forskningen deres på alvor. Det virker som om Kraft og Døving har vært forutinntatt og at noen av deres konklusjoner mer er basert på antakelser enn empiri. Forskning bør være uhildet, denne framstår ikke som det, repliserer Nordlys-redaktør Anders Opdahl.
Da de to partene nylig møttes til debatt i regi av Troms Journalistlag, var det høy temperatur både på scenen og i salen.
Omfattende sak
Det var høsten 2010 at journalistene Oddvar Nygaard og Sissel Wessel-Hansen i Nordlys jobbet med artikkelserien “islam i Tromsø”. Totalt omfattet den 63 avissider, inklusive åtte førstesideoppslag.
I serien hevdet journalistene blant annet at den sentrale muslimske lederen Andrew Wenham i Tromsø hadde en fortid som «nestenterrorist» med forbindelser til Al-Qaida og at «hemmelige» saudiarabiske penger lå bak den sunnimuslimske menigheten Alnors planer om å bygge en ny «arktisk moské» i byen.
Artiklene og avsløringene førte til opphetet debatt både på papir og nett, og fikk også som direkte konsekvens at UD satte en stopper for planene om moskébygget. Og noen måneder seinere mottok Nygaard og Wessel-Hansen TJ-prisen (delt ut av Troms Journalistlag) for sin undersøkende journalistikk.
Ufortjent
Det mener professor Kraft og seniorforsker Døving ved Holocaust og Livssynsminoritets-senteret i Oslo var helt ufortjent. I boka «Religion i pressen» (Universitetsforlaget) hevder de at islamdekningen i norsk presse er blitt mer kunnskapsorientert og nyansert i løpet av de siste årene, ikke minst er kildebruken blitt vesentlig bedre samtidig som media er blitt mer forsiktig i sin generalisering av muslimer.
Men samtidig trekker de i eget kapittel fram Nordlys-serien «islam i Tromsø» som et negativt eksempel, som et unntak fra den ellers positive utviklingen i norske medier.
Nordlys-artiklene blir beskrevet som «en svært lite objektiv serie om islam, som like åpenbart næret frykt og oppfordret til generaliseringer». De hevdet også at både redaksjonelle føringer og leserinnlegg bidro til en fryktrelatert og nasjonalistisk debatt om tilhørighet – om norsk og nordnorsk identitet som truet.
– Jeg tror sikkert at journalistene gjorde et godt gravearbeid da de fikk fram opplysningene, men måten de har presentert sakene på er kritikkverdig. Det kan synes som avisa hadde en agenda, og det er serien som helhet jeg er kritisk til, sier Døving, som forfattet Nordlys-kapitlet i boka.
Kildebruk
Hun kritiserer både vinklingen på «avsløringen» om den muslimske lederens fortid, håndteringen av temaet om saudiarabiske penger til moskeen og ikke minst kildebruken.
– Viktige kilder i serien er markante islamkritikere som Hege Storhaug og Roy W. Brown. Valget av «ekspertise» er blitt lite balansert og kunne ha vært langt bedre. Etter å ha lest serien vet man dessuten fint lite mer om islam i Tromsø, siden serien i liten grad handler om dette, men mer om islam og konflikttemaer knyttet til andre deler av verden, sier Døving mens Kraft i tillegg retter søkelyset mot debattnivået i avisa.
– Det er kritikkverdig at Nordlys åpnet opp for alt av leserinnlegg i avisen, hvorav noe var veldig rasistisk og usaklig. Nordlys-redaktør Anders Opdahl tilbakeviser kategorisk at avisa skal ha hatt noen agenda da de publiserte sakene.
– Vi ønsket å skildre ulike aspekter ved islam i dagens Tromsø, og vi mener at artikkelserien ga større forståelse nettopp for islam i Tromsø. Vi ser selvsagt at en slik serie kan skape polarisering i enkelte miljøer, men stiller oss uforstående til påstanden om at serien skal ha kunnet «skape frykt blant byens muslimer».
Feilslått
Opdahl tilbakeviser også kritikken om skjevt kildevalg, ved å hevde at avisa brukte «relevante kilder med ulikt ståsted», ut ifra et opplysningshensyn.
– Vi står for valget vi gjorde, men i ettertid er det selvsagt alltid mulig å stille spørsmål ved om det kunne blitt gjort annerledes. Men kritikken mot vårt kildevalg får meg nesten til å lure på om de to forskerne er såre for at de ikke ble spurt?
Redaktøren sier han hilser kritikk av og debatt rundt Nordlys journalistikk velkommen, men at han mener Kraft og Døvings angrep på «islam i Tromsø» blir helt feilslått og deres kritikk mot TJ-prisen som misforstått.
– «Islam i Tromsø» fikk pris for sin journalistiske metode. Det vil være en kortslutning å mene at journalistikk ikke kan få pris bare fordi innholdet måtte være omstridt.
