Sarah Sørheim mener Klasse=kampen mistenkelig=gjør ansettelse av ny direktør ved Nasjonal=museet

(OPPDATERT: Karin Hindsbo skriver med ujevne mellomrom om kunst for Aftenposten. Noe av dette har hun mottatt honorar for.)

Aftenpostens kulturredaktør, Sarah Sørheim, reagerer kritisk på Facebook i dag etter å ha lest Klassekampens artikkel om Nasjonalmuseets nye direktør Karin Hindsbo og hennes vennekrets i partiet Høyre.

– Det er veldig bra med kritisk journalistikk på kulturfeltet, og ikke minst se kritisk på eventuelle bindinger og andre forhold som er skjult for offentlihget som kan være medvirkende til hvordan makt fordeles. Men da må være av art slik at er verdt å belyse.

Sørheim, som selv tidligere har jobbet som kulturredaktør i Klassekampen, sier til Journalisten at hun opplever at det i avisen nå fremstilles som om Hindsbo har fått jobben som direktør på grunn av nettverket hennes. Dette mener Sørheim at ikke begrunnes i artikkelen, verken gjennom hennes bindinger eller kommentarene fra kildene som er intervjuet. Disse sier hun er beste kandidat men insinuerer også at nettverket kan ha hatt noe å si.

– Artikkelen fremstår som et forsøk på å undergrave hennes kandidatur. Jeg antar at hun har nettverk i hele det brede spekteret i det politiske Norge. Slik jeg kjenner henne er hun en god leder. Og jeg mener en viktig del av å lede offentlig finansierte institusjoner er å pleie nettopp kontakter. Å mistenkeliggjøre dette er for meg underlig.

Burde sett på hele spekteret

Sørheim mener at Klassekampen enten burde belyst hele det politiske spekteret, eller begrunne eventuelle bidinger og at Høyre har en agenda som er politisk knyttet til ansattelser.

Kulturredaktøren opplever at artikkelen leder leserne inn i det hun mener er et klassisk bilde av deler av kulturlivets og venstresidens holdninger; at det å ha høyresympatier er diskvalifiserende og et problem. Politisk lukkethet mener hun er synd og feil fokus i jakten på gode ledere. Å bare søke etter ledere med «riktig» politiske holdning og riktig faglig bakgrunn, altså fra kulturlivet begrenser mulighetene til å finne de gode lederne. Og tilbake til artikkelen i Klassekampen:

– Poenget mitt er ikke å drive smålig kritikk av konkurrenter, men dette handler ikke om en enkelt artikkel. Det er en del av et større mønster. Og så må jeg understreke at Klassekampen også gjør mye god kulturjournalistikk.

Riktig journalistikk

Kulturredaktør Bendik Wold i Klassekampen mener at artikkelen i avisen var en riktig journalistisk prioritering. Han viser til at den nok for en stor andel av leserne er en nyhet. De har neppe kjennskap til at Hindsbo har så mange høyrefolk i sitt nettverk.

Wold viser også til at en av kildene i artikkelen sier at dette er helt normalt, og at det ikke er noe tvilsomt bak dette.

– Men det er interessant for alle som følger kunstfeltet, og verdt å være klar over nettverket, sier han til Journalisten.

Wold viser til at det ikke er noen i saken som påviser eller hevder at hun er plassert i stillingen utelukkende på grunn av lojalitet til regjeringspartiet. Det ville i så fall vært en spektakulær påstand, mener han.

– Men sparker dere ikke inn åpne dører her?

– Nei, det er ikke åpne dører så lenge dette ikke er kartlagt tidligere, og ikke oppe i dagen. Hvor mange vet at hun har kjæreste som har vært byrådsleder i Bergen. Jeg vil tro at artikkelen er skrevet ut fra det samme journalistiske mandatet som de har i Aftenposten. Det handler om å granske åpne og skjulte maktstrukturer på kulturfeltet.

Nyhet for mange

Wold spør hvorfor avisen ikke skal skrive om nettverket eller vise det fram. Er dette forbindelser bare noen få skal vite om og en bredere offentlighet ikke skal ha kjennskap til?

– Sørheims ankepunkt er at dette bidrar til en mistenkeliggjøring av tilsettingen.

– Ja, … nei, hva skal man si til det. Saken er nøkernt presentert og ikke unødig dramatisert på noe vis. Det ligger ingen påstand i artikkelen om at Hindsbo er innsatt som noen slags «partikanin». Jeg registerer at det er en lesemåte. Men jeg kan ikke se det er presentert på den måten heller.

– Men over hovedtittelen sier kunsthistoriker Storm Bjerke at hun fremstår som høyresidens kandidat?

– Det får stå for hans regning. Og styreleder og Hindsbo får svare for seg i saken.

Wold sier at dette kanskje er en litt uvanlig journalistisk sjanger på kulturfeltet og at det derfor legges mer merke til enn andre kulturartikler. Selv mener han at det burde gjøres flere slike kartlegginger. Og understreker at redaksjonen i Klassekampen ville gjort tilsvarende om en av de andre kandidatene fikk jobben.

– Har dere forsøkt å kartlegge Hindsbos kandidater inn mot andre politiske partier?

– Nei, det har vi ikke gjort, vi har ikke sett på alle kontaktflater på det politiske feltet. Vi har konsentrert oss om Høyre. Det er naturlig siden Høyre sitter med regjeringsmakt og at ny styreleder er utpekt av en høyrestatsråd. Du kan godt si at det ville vært interessant å gå bredere ut.

I artikkelen svarer Hindsbo per e-post til Klassekampen. Hun viser blant annet til at hun ved siste kommunevalg stemte SV. Dette har ifølge Wold ikke påvirket redaksjonens arbeid. Klassekampen tilbød henne en samtale over telefon, men måtte ta til takk med tilsvar per e-post sent på dagen.

– Jeg opplever ikke at hennes tilsvar ugyldiggjør saken på noe vis. Denne saken handler om Hindsbos nettverk, ikke om hennes partipolitiske preferanse ved kommunevalg.