Dag Idar Tryggestad har representert de ansatte i Schibsted Norge under prosjektarbeidet med den nye konsernmodellen. Foto: Martin Huseby Jensen

– Forholdet til de ansatte burde vært avklart bedre

De tillitsvalgte sier ja til den nye Schibsted Norge-modellen, men mener at viktige forutsetninger ikke er på plass. 

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ni år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

(Oppdatert med kommentarer fra Schibsted Norge-ledelsen)

Dag Idar Tryggestad er leder av redaksjonsklubben i Bergens Tidende og har representert de ansatte i utvalget som har utredet den nye konsernmodellen Schibsted Norge offentliggjorde onsdag. Tryggestad har ingen sterke motforestillinger til at alle de fire ansvarlige redaktørene nå også skal få det økonomiske ansvaret for driften av de redaksjonelle enhetene, som fortsetter som egne aksjeselskaper.

Les her om hvordan Schibsted Norge nå samler de kommersielle virksomhetene i Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen

Det betyr at Tryggestads egen redaktør Øyulf Hjertenes i Bergens Tidende også blir administrerende direktør.

– Finn den redaktøren i dag som ikke må ta kommersielle hensyn. Mange redaktører er utdannede økonomer, blant annet Øyulf. De tillitsvalgte og klubbelederne i Schibsted Norge har stilt seg bak den nye organiseringen av Schibsted Norge. Det er viktig å gjøre noen grep, så sånn sett er dette en viktig modell. Men vi har sagt ja under noen forutsetninger, som foreløpig ikke er avklart.

MBL-medlemskap

Tryggestad nevner følgende forutsetninger fra de ansattes side:

• De redaksjonelle selskapene må være medlemmer av Mediebedriftenes Landsforening. Medlemskapet der regulerer viktige faktorer som tariffavtaler og rettigheter til Avtalefestet pensjon.

• Ansatte som eventuelt får endret sine pensjonsordninger skal gis kompensasjon.

• De generelle lønns-, forsikrings- og velferdsgodene skal ikke svekkes.

– Konsernledelsen har så langt kun gitt uttrykk for at det skal være attraktivt å jobbe i Schibsted. Men det er ofte ulike oppfatninger mellom arbeidsgivere og arbeidstakere om hva det innebærer. Forholdet til de ansatte, inkludert rettigheter, velferdsgoder og en eventuell overgang til nye pensjonsordninger, burde vært avklart bedre. Slike uklarheter kan skape usikkerhet, noe som er unødvendig. Så lenge dette ikke er avklart så er vi avventende til den nye modellen, sier Tryggestad.

Hvor kommer pengene fra?

De tillitsvalgte er også opptatt av hva som skal være kriteriene for å finansiere journalistikken i de redaksjonelle selskapene. Ifølge Tryggestad er også dette uavklart, men det skal ligge an til at redaksjonene får en økonomi som i stor grad skal være styrt av lesermarkedet. Faktorer her er blant annet sidevisninger og digital abonnementsutvikling.

– Det er for så vidt greit å slippe å forholde seg til driftsmarginer, slik som i dag. Men det er foreløpig usikkerhet om hvilke budsjettmessige rammebetingelser som skal gjelde for de redaksjonelle selskapene. Med andre ord hvilke budsjetter redaktørene og de ansatte får å jobbe ut fra, sier Tryggestad.

–​ Avklaringene kommer

Siv Juvik Tveitnes, som har ledet utredningen av den nye modellen, sier til Journalisten.no at detaljene i de forholdene Tryggestad og de tillitsvalgte etterlyser, vil bli fastlagt i den neste fasen av nyorganiseringen.

– Vi i ledelsen har vært tydelige på at vi har veldig gode intensjoner om å finne gode løsninger. Vi gjør dette for å bygge et attraktivt arbeidssted for de som skal jobbe på komemrsiell side, og ikke for å ta goder fra noen. Vi skal få til dette med lønn og AFP. Det er mer komplisert med pensjonsordningene for så mange mennesker. Vi har ikke til hensikt å ta ned pensjonsordningene, men de kan bli annerledes. Jeg er sikker på at vi finner gode løsninger, men det trenger vi litt mer tid til.

Tveitnes sier at detaljene skal på plass i løpet av fase to i arbeidet med organisasjonsmodellen og virksomhetsoverdragelsen. Det vil si i perioden fram til 1. april neste år. Da skal også budsjettprinsippene de tillitsvalgte etterlyser være avklart.

– Redaksjonsbudsjettene har til nå vært veldig bunnlinjestyrt. Nå vil de bli mer langsiktige og bygge på et nytt sett med kriterier. I tillegg til historiske data om kostnadsbaser og nivåer vil det bli tatt hensyn til hvordan redaksjonene leverer når det gjelder digital vekst, både utviklingen for sidevisninger og digitale abonnenter. En felles ledergruppe, der også sjefredaktørene deltar, får ansvaret for å sette budsjettene. 

Interessert i medienyheter? Følg Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:

 
Powered by Labrador CMS