Hilde Haugsgjerd og Aftenposten mister mange journalister med digital kompetanse. Foto: Kathrine Geard
Hilde Haugsgjerd og Aftenposten mister mange journalister med digital kompetanse. Foto: Kathrine Geard

Uenige om ansvaret

Klubber og sjefredaktører i Schibsted peker på hverandre, mens viktig kompetanse forsvinner ut døra.

59 NJ-organiserte takket før jul ja til frivillig sluttpakke i Schibsted-mediehusene Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. I siste papirutgave av Journalisten kan du se navn på og fakta om de aller fleste av dem. Det samme kan du her. 

I tillegg går flere titalls redaksjonelle medarbeidere av med Avtalefestet førtidspensjon (AFP), supplert med gavepensjon fra bedriftene, de nærmeste årene. Dermed er betydelig erfaring, kunnskap og kompetanse på vei ut døra. De gjenværende er spent på veien videre i den retningen ledelsen har pekt ut: Den digitale framtid.

Solid netterfaring

Spesielt i Aftenposten forsvinner mye digital kompetanse, som følge av at yngre medarbeidere med solid netterfaring har valgt sluttpakke. Flertallet av journalistene som forlater Schibsteds største mediehus med pengegave, har jobbet direkte mot nettet til daglig. Flere av dem påpeker det paradoksale i at Aftenposten har utlyst en rekke ledige journaliststillinger, kort tid etter at nedbemanningsmålene ble nådd.

Sjefredaktørene i Aftenposten og Aftenbladet mener redaksjonsklubbene har et ansvar for at det nå forsvinner kompetanse som burde vært beholdt i mediehusene.

- Vi sa ja til klubbens ønske om at alle som hadde søkt skulle få innvilget sin søknad, sier Aftenposten-redaktør Hilde Haugsgjerd.

Hennes kollega i Aftenbladet, Lars Helle, trekker fram et liknende poeng: 

- Vi ønsket å skjerme enkeltgrupper, men klubbene satte seg sterkt imot.

Dette mener klubblederne

Vi har spurt lederne av NJ-klubbene om deres reaksjon på kompetansen som nå forsvinner fra redaksjonene, og om de mener at nedbemanningen kunne vært løst på annet vis.

Arild Berg Karlsen, Bergens Tidende:
– Vi mister noen meget erfarne medarbeidere i denne runden, og det er kompetanse vi ikke uten videre kan erstatte. Siden alle i redaksjonen som har alderen til det har akseptert AFP med gavepensjon, blir også de eldre medarbeidernes kunnskaper og historie borte. Til sammen er dette helt innlysende et stort tap for redaksjonen.

– Fram til nå har det ikke vært snakk om noen nyansettelser fra ledelsens side. Så vi vet ikke hvilken digital kompetanse man da eventuelt vil ha inn. Det er derfor umulig å svare på om dette behovet kunne vært løst på annen måte.

Marianne Gauslaa, Fædrelandsvennen:

– Vi har først og fremst mistet medarbeidere som har bidratt til et kreativt og godt arbeidsmiljø, i tillegg til viktig kildenett og verdifull journalistfaglig kompetanse. Vi har i dag de digitale hodene vi trenger. Vi opplever derfor ikke at dyktige og erfarne journalister ofres og må vike plassen for nye og unge personer med slik bakgrunn og teknisk erfaring.

– Det er tankevekkende at ikke flere norske mediehus har sørget for å heve kompetansen på dette feltet underveis i den digitale utviklingen vi alle har sett komme.

Julie Teresa Olsen, Stavanger Aftenblad:
– Aftenbladet mister nå mange som allerede har opparbeidet seg en god digital kompetanse som bedriften hadde hatt god brukt for i framtiden. Ikke minst mister vi journalistisk kompetanse, lokalkunnskap og viktig historikk.
– Denne utfordringen kunne selvfølgelig vært løst på en annen måte. Den digitale kompetansen er allerede god og de ansatte i redaksjonen er sultne på å lære mer. Det framstår derfor merkelig om ledelsen mener at det ikke er mulig å lære oss nye ting.

Knut Nygaard, Aftenposten:

– Vi har fått løsninger som utelukkende innebærer frivillige ordninger, noe klubben har stått fast på hele tiden. Det forsvinner noen mennesker som man gjerne skulle sett ble værende i Aftenposten.

– Nedbemanningen kunne nok vært løst på annet vis, men det ville innebære ufrivillige løsninger. Vi opplevde at noen flere journalister enn nødvendig tok sluttpakke. Det skyldtes at profilen på de som søkte ble annerledes enn det som var ønsket fra ledelsen. Når det gjelder de nyutlyste stillingene så er de spesialiserte.

Dette mener redaktørene

Haugsgjerd viser til at Aftenposten er ute etter å rekruttere medarbeidere med digital spisskompetanse, blant annet programmerere og utviklere.

– Det er ikke en kompetanse vi i Aftenposten kan gi journalister eller typografer gjennom kursing.

– Flere vi har snakket med reagerer på at Aftenposten allerede har lyst ut en rekke ledige journaliststillinger. Noen av dem som har tatt sluttpakke kunne kanskje være kvalifisert til disse jobbene?

– Redaksjonsklubben fikk gjennomslag for at alle skulle tilbys sluttpakker, at vi ikke skulle bruke såkalte styrte pakker. Da søknadene var kommet inn, sa vi ja til klubbens ønske om at alle som hadde søkt skulle få innvilget sin søknad. Dette er bakgrunnen for at Aftenposten har mistet noen skrivende journalister med en kompetanse som vi trenger å erstatte.

Helle sier til Journalisten.no at alle som slutter i Aftenbladet i disse dager representerer unik og viktig kompetanse.

– Vi visste da vi satte i gang nedbemanningsprosessen at risikoen for å miste denne var høy. Vi kommer til å savne alle som en, men har sterk tro på at vi kan dekke opp for disse gjennom omorganisering av redaksjonen og et meget påkostet og godt kompetansehevingsprogram.

– Kunne nedbemanningen vært løst på en annen måte?

– Det er alltid slik at vi i ettertid ser at ting kunne vært gjort annerledes. Det ville være dumt å være så standhaftige at vi påstod det motsatte. Den beste måten å sikre kompetanse på under nedbemanning er likevel å kunne skjerme enkeltgrupper fra prosessen. Dette ønsket vi også å gjøre hos oss, men klubbene satte seg sterkt mot dette. Etter konstruktivt og godt samarbeid med de ansatte, ble vi derfor enige om å la sluttpakketilbudet gå ut til alle, sier Helle.