VG skaper hodebry

Fredag kunne mediekonsernet Schibsted presentere sitt beste kvartalsresultat noensinne. Men det er også et resultat som ikke er helt problemfritt for konsernsjef Rolv Erik Ryssdal.

 – Vår største utfordring er løssalgsavisene. Trenden er samme som i fjor, med et fall på i overkant av ti prosent.

Likt i Norge og Sverige

Det innebærer at VGs opplag trolig vil falle under 200.000 i løpet av året.

Som i Norge, faller løssalget i Sverige. Aftonbladet mistet 12 prosent av opplaget, og kutter ut i bilag som ikke gir gode nok inntekter for å skape bedre lønnsomhet.

– I VG er det i grunnen samme bildet. Opplaget faller, og VG har i tillegg fått en forsterket effekt med nedgang på annonsesidene. Det tror jeg ikke er typisk, og i april lå avisen vesentlig bedre an.

Det som virker som en mer typisk utvikling er opplaget til VG. Avisen har sammenlignet med første kvartal i fjor mistet 12 prosent av opplaget, og det er så langt ingenting som tyder på at VG har klart å snu den negative trenden slik Dagbladet har gjort.

Driftsresultatet til avisen falt med 30 millioner kroner til 56 millioner i første kvartal.

Ser på løssalgsprisen

I kvartalspresentasjonen kommer det fram at prisøkninger har hentet inn tapte opplagsinntekter noe. Fra nyttår økte VG prisen på fredag fra 15 til 17 kroner, mens lørdagsprisen ble økt fra 17 til 20 kroner i begynnelsen av september i fjor.

På kvartalspresentasjonen utelukket ikke Ryssdal at det kan komme flere prisøkninger.

Ingen offentliggjøring i dag

I fremtidsutsiktene forklarte Ryssdal at han ikke ser noen endring i trenden i løssalgsfallet.

– VG har nå ulike priser på ulike dager. I Aftonbladet er det mer kompleks på grunn av bilagene. Begge avisene har gjort mange mindre justeringer de siste årene, og vi kommer ikke til å gå ut med noen planer i dag.