Faksimile fra Jyllands-Posten onsdag med den opprinnelige Muhammed-siden fra den 30. september 2005 – uten tegningene.
Faksimile fra Jyllands-Posten onsdag med den opprinnelige Muhammed-siden fra den 30. september 2005 – uten tegningene.

Karikaturstriden i norske medier

Dette mente norske redaktører for 10 år siden om å publisere tegningene.

Publisert Sist oppdatert

Jyllands-Posten trykket 30. september 2005 de 12 tegningene kulturredaktør Flemming Rose fikk da han ba 42 danske illustratører framstille profeten Muhammed. Oppfordringen var avisas respons på en utstrakt selvsensur som medførte at barnebokforfatteren Kåre Bluitgen ikke fikk en eneste tegner til å framstille islams grunnlegger.

Se Jyllands-Postens tidslinje i forbindelse med 10-årsmarkeringen

Kurt Westergaards Muhammed-tegning<br>var kanskje den mest omstridte av<br>karikaturene.
Kurt Westergaards Muhammed-tegning
var kanskje den mest omstridte av
karikaturene.

Aftenposten brakte en liten faksimile av tegningene til en NTB-notis i Aftenutgaven 21. oktober. Det var ellers ganske stille i norske medier de første ukene etter at tegningene kom på trykk. I november grep dansk politi inn mot de første terrortruslene, protestene vokste i Midtøsten og Pakistan, og omtalen med dem.

Først i dagbladet.no

Dagbladets kommentator Andreas Wiese skrev et tidlig prinsipielt forsvar for ytringsfrihet og karikaturtegninger.

Ytterliggående danske imamer mobiliserte til kamp mot Danmark i flere muslimske land. I sin nyhetsomtale av uroen, gjenga dagbladet.no mandag 9. januar 2006 en faksimile av Jyllands-Postens helsidescollage med tegninger.

Sjefredaktør Thor Gjermund Eriksen besluttet å fjerne flere av tegningene fra nettavisas dekning, men hovedillustrasjonen fikk stå.

Neste dag forelå den kristne dagsavisa Magazinets gjengivelse av Muhammed-karikaturene. Redaktør Vebjørn Selbekk fikk kritikk fra de fleste hold, men et mindre antall redaktører valgte å gjengi noen av tegningene i sin nyhetsdekning.

Selbekks bakgrunn som tilhenger av blasfemi-forbud gjorde mange skeptiske til hans motiver, noe som gjenspeilet seg både i redaktørers og regjeringens håndtering av striden.

Les Selbekks gjennomgang i Dagen av karikaturstiden 10 år etter

Aftenposten snudde

Aftenpostens sjefredaktør Hans Erik Matre hadde etter at Aften-desken illustrerte en nyhetssak med et bilde av hva den handlet om, lagt ned kategorisk forbud mot å trykke karikaturene. Forbudet sto helt til Hilde Haugsgjerd overtok stillingen. Beslutningen hennes var populær i redaksjonen.

Slik så norske sjefredaktører på om tegningene skulle gjengis tidlig i februar 2006. Da var konflikten trappet kraftig opp og ble oppfattet som farlig. Danmarks og Norges ambassade i Damaskus var satt i brann av demonstranter:

“Vi ser ikke noen separat, redaksjonell grunn til å trykke dem”. Kringkastingssjef John G. Bernander.

“For mange kristne vil det ikke være vanskelig å forstå at disse tegningene virker krekende”. Helge Simonnes, Vårt Land

“Vi ser ikke noen aktverdig grunn til å trykke dem”. Finn Holmer-Hoven, Fedrelandsvennen

“Dette ene virkemiddlelet var det unaturlig å ta ut av sammenhengen”. Stein Gauslaa, Agderposten (som altså gjenga karikaturer)

“Jeg kan ikke se noen journalistiske eller publisistiske grunner til at vi skulle trykke Muhammed-tegningene nå”. Bernt Olufsen, VG

“I dagens situasjon er det ikke aktuelt”. Amund Djuve, DN

Dagsavisen fortalte på lederplass at man ikke ville trykke tegningene.

Journalistens dekning av karikaturstriden kan du se her

Tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar<br>Kokkvold (t.v.) var en av få som ga klar støtte til daværende<br>Magazinet-redaktør Vebjørn Selbekk i karikaturstriden.<br>Foto: Kathrine Geard
Tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar
Kokkvold (t.v.) var en av få som ga klar støtte til daværende
Magazinet-redaktør Vebjørn Selbekk i karikaturstriden.
Foto: Kathrine Geard

Advarte mot redsel

Presseforbundets generalsekretær Per Edgar Kokkvold, som tidlig ga Selbekk uforbeholden støtte, sa 7. februar til Dagsavisen at han forsto forsiktigheten. Han advarte samtidig mot å la redselen styre mediene.

“Slik situasjonen er nå, ønsker vi ikke å provosere ytterligere”Einar Hålien, Bergens Tidende.

Avisa hadde tidligere trykket en av de danske tegningene som illustrasjon til en kommentar.

“Det er åpenbart at det også i Norge finnes krefter som ønsker en sterkere konfrontasjonslinje i forhold til islam og muslimer. De får nå det de har bedt om”. Bjørgulv Braanen, Klassekampen

NJs leder Ann-Magrit Austenå og Redaktørforeningens generalsekretær Nils E. Øy mente ifølge Dagbladet (4.2.06) at det var uklokt av Magazinet å trykke tegningene.

(Sitatene er hentet fra Retriever)

Powered by Labrador CMS