I Ságat tærer de på egenkapitalen og håper på hjelp fra Stortinget i budsjettforhandlingene

I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslår kulturdepartementet at tilskuddet til de samiske avisene skal økes med 469.000 kroner til 27,5 millioner. Det er ifølge ansvarlig redaktør Geir Wulff i Ságat en økning på 1,74 prosent og langt fra nok til å dekke de forventede økte kostnadene.

LES OGSÅ: Kutter ti millioner i pressestøtten

– Vi hadde håpet at de hadde tatt signalene fra Stortinget om i det minste indeksregulere støtten videre fremover. Men så er alt i denne verden relativt hvis vi sammenligner med i fjor da de foreslo å fryse, og året før der igjen foreslo de å kutte, sier Wulff til Journalisten.

Halvert egenkapital

Selv om det hadde vært ønskelig med mer, mener han det er mulig å leve med årets tilskudd. Samtidig ligger det en del utfordringer for avisen i det. I fjor hadde Ságat er driftsunderskudd på 561.000 kroner. Etter skatt var underskuddet på 425.000 kroner. Det betyr at mediehuset tærer på egenkapitalen. Den var ved årets utgang på 514.000 kroner. Ned fra 939.000 kroner i 2014. I inneværende år ble støtten økt, men fortsetter denne utviklingen i knapt halvannet år til vil den samiske avisen ha negativ egenkapital.

Å indeksregulerer mener Wulff gjør at Ságat og den samiskspråklige avisen Avvir kan bære seg. Begge hadde de driftsunderskudd på rundt en halv million kroner. Avvir har en langt sterkere egenkapital med 3,5 millioner på bok, men også de reduserte egenkapitalen med rundt en halv million fra 2014 til 2015.

– Det er ingen pengemaskiner og det tærer på egenkapitalen. Vi forventer at Stortinget justerer opp slik at vi får full dekning for indeksregulering. Vi mener den samiske dagspressen burde få samme muskler som NRK Sápmi, sier Wulff som ved siden av redaktørjobben også er leder for den samiske forlegger- og avisforeningen, Sálas. Han viser til at NRK Sápmi får nesten det firdobbelte av avisene, men understreker at de ikke nødvendigvis har fått ei krone for mye der heller.

– Det er viktig at vi også i samiske medier har mangfold og bredde i journalistikken, men opplevelsen er at pressen er blitt stemoderlig behandlet.

For Ságat innebærer forslaget at journalistiske ambisjoner som å også være sterkt til stede sør for Finnmark blir dempet.

– Det blir ingen oppsigelser som følge av dette, men det er grenser for hvor mye vi kan tære på egenkapitalen.

Distribusjonstilskuddet til avisene i Finnmark er foreslått økt fra 2,048 millioner kroner til 2,090 millioner.

Kulturdepartementet svarer at de samiske avisene får en økning på 1,74 prosent, som er på linje med lønns- og prisveksten på 1,7 prosent målt i 2017-kroner som legges til grunn i hele statsbudsjettet.

Fornøyd med uendret på IJ

Posten for medieforskning og etterutdanning er foreslått økt med i underkant av 380.000 kroner til 22.130 millioner kroner. Av dette får Rådet for anvendt medieforskning (RAM) 3,64 millioner kroner, SSB får 2,03 millioner kroner til Norsk Mediebarometer. Medie-Norges statistikkbase får 2,15 millioner kroner og Landslaget for lokalaviser får 610.000 kroner.

Største mottaker i posten er Institutt for Journalistikk (IJ) i Fredrikstad som det er foreslått at får 5,05 millioner kroner. Det er akkurat samme på kronen som i fjor.

IJ-leder Eivind A. Lid sier til Journalisten at de er glade og fornøyde med støtten.

– Dette er kjempefint, vi har bedt om å beholde det vi har. Vi prøver å heller tjener mer penger på det andre vi holder på med, slik at vi kan møte lønnsvekst. Ellers er IJ tuftet på nøktern drift.