Silje sørger for at 7.500 får kunstkritikk rett i feeden

- Et eventyr.

Slik beskriver Silje Engja Sigurdsen jobben sin.

Den 29 år gamle kunsthistorikeren og kunstkritikeren fra Bergen er nylig kommet hjem fra reporatasjereise til København. Der rapporterte hun internasjonalt kunstkjøp og dansk formidling fra kunstlivet. I snitt er Sigurdsen på reisefot tre til fire ganger i måneden, men basen for Kunzt.no er i Bergen.

På jobbleit

Det er bare gått knappe to år siden Sigurdsen var nyutdannet kunsthistoriker. Hun hadde skrevet om representasjon av kjønn og identitet i visuell kultur, og var på leting etter fast jobb. Dét var vanskeligere enn antatt, og betød tunge dager. Så, etter endt praksisperiode hos det danske kunstmagasinet Kopenhagen.dk, tok hun sats og startet nettstedet Kunzt.no.

Nettstedet baserer seg utelukkende på spredning av journalistikk via sosiale medier. Hun poster jevnlig snutter på Youtube og Facebook. På Facebook har nettstedet over 7000 følgere, som betyr at hun når ut til en relativt stort publikum De abonnerer på nyhetene hennes fordi de har valgt å følge Kunzt.no sin Facebook-konto.

Inspirasjon henter hun fra internasjonale Youtube-kanaler, og kunstliv omkring i Norge og utlandet. Ambisjonen for 2018 er å videreutvikle Youtube-kanalen og nyhetsbrevet.

Det er snart halvannet år siden hun postet sin første video. Det var med skrekkblandet fryd. Nå har den første lampefeberen imidlertid gitt seg. Og med støtte fra blant andre Kulturrådet og Fritt Ord, reiser Sigurdsen land og strand rundt og intervjuer kunstere, gallerister og andre aktører på den norske kunstscenen, og formidler det det kjapt og enkelt ut til følgerne sine.

Forretningstalent

Bloggen hennes ble opprettet i januar 2017, og ambisjonen var like tydelig som den var enkel:

– Å formidle kunst på en forståelig måte, sier hun.

Det er et drøyt år siden hun gikk hardt ut i mediene og anklaget kunstformidling for å være nær sagt umulig å forstå.

– Kunst og kunstformidling er to forskjellige ting. Det går an å skrive lett tilgjengelig om kompliserte tema, var Sigurdsens filosofi.

Filosofien er den samme ennå.

Klassekampen skrev i november 2017 om en stadig synkende kunstkritikk i norske medier. Leder i Unge Kunstneres Samfunn, Ruben Steinum, uttalte til avisa at det er et paradoks at mens Kunst-Norge blomster, vies stadig mindre spalteplass til kunsten.

Han fikk støtte av Hilde Tørdal i Norske Billedkunstere som også savnet refleksjonen rundt kunst og utstillinger, som anmeldelser gir.

Det kjenner Sigurdsen seg igjen i:

– Da jeg begynte å jobbe med dette gikk det i enda større grad opp for meg hvor mye som skjer på den norske samtidskunstscenen. Det er en skjevhet med tanke på hvordan denne blir dekket i mediene, sier Sigurdsen.

– Til å ha et kunstliv som i stor grad blir finansiert av staten, som det norske er, er det merkelig hvor lite det rapporteres om.

Mottok Hestnes-prisen

Hun er overbevist om at taperne av mager kunstkritikk er både norsk offentlighet og norsk kunst.

I august i fjor mottok hun journalistprisen Arne Hestnes-prisen for sitt formidlingsarbeid, og ble overveldet.

– Først og fremst ble jeg utrolig glad fordi det var en pengepris, og det medførte at Kunzt.no kunne fortsette en periode til.

Det var først senere at det gikk opp for henne hva det faktisk betyr å få en høythengende journalistpris som Hestnes-prisen.

Hvordan finansierer hun journalistikken sin? Med kurs, oppdrag og samarbeid. Hun er opptatt av at hun merker alt innhold som er oppdragsbasert.

– Det skal ikke være noen tvil om hvem mine samarbeidspartnere er, dersom en av innslagene har en samarbeidspartner, sier hun om den saken.

– Når det er sagt er 70 prosent av det jeg produserer uavhengig.

Men hun legger ikke skjul på at også hun erfarer at journalisitikk er vanskelig å finansere.

– 70 prosent av inntektene mine er kurs og foredrag. Jeg har tenkt å bruke 2018 på å utvikle nyhetsbrev og foredle Youtube-kanalen.

Til tross for at hun rapporterer fra kunstfeltet, er det liten tvil om at mener feltet er stort nok for mange flere aktører.

– Det norske kunstfeltet er underdekket. Det er plass til flere enn meg, sier hun og ønsker konkurrenter velkommen.