iTromsøs journalist Silje Løvstad Thjømøe på vei ut til øya Gåsvær, som synes til venstre i bakgrunn. Bildet er tatt av iTromsøs fotograf Ronald Johansen.
iTromsøs journalist Silje Løvstad Thjømøe på vei ut til øya Gåsvær, som synes til venstre i bakgrunn. Bildet er tatt av iTromsøs fotograf Ronald Johansen.

Leserne kan takke hesten Lorden for historien om øya Gåsvær «som døde»

Silje Løvstad Thjømøe byttet i august ut VG med iTromsø. Der har hun allerede markert seg på flere måter.

Publisert Sist oppdatert

Silje Løvstad Thjømøe (30)

Fra Larvik, flyttet til Tromsø for journalistjobb i iTromsø fra august.

Jobbet i VG i tre år fram til i sommer. Har og erfaring fra Østlands-Posten.

I sommer tok 30 år gamle Silje Løvstad Thjømøe med seg hesten Lorden og flyttet fra journalistjobb hos VG i Oslo til ny journalistjobb hos iTromsø.

Omstridt

Etter å ha jobbet der siden 3. august, har hun de siste ukene gjort seg bemerket både med reportasje fra yttersida, og dekning av en gammel betent samferdselspolitisk strid om Langsundforbindelsen, som dreier seg om en undersjøisk tunnel mellom to øyer nord for Tromsø.

– Det har vært skrevet masse om den tidligere. Den er vedtatt og skal bygges. Den første artikkelen iTromsø skrev om tunnelen var vel på trykk allerede i 1988. Men jeg fant et litt gjemt vedtak fra Tromsø kommune i slutten av august om at de skal revurdere hele forbindelsen. Dermed fikk vi blusset liv i en 30 år gammel krangel da Tromsø-ordføreren sa hun vil droppe hele tunnelen, en tunnel Tromsø  har lovet nabokommunen Karlsøy å støtte oppunder, sier Thjømøe.

Hun sier at det var tips om førte henne på sporet til å kikke litt i vedtak fra kommunen om den hete poten.

Stallen

Forrige helg hadde hun en annen sak som vakte mye oppmerksomhet på trykk. Da skrev hun reportasje om den ubebodde øya Gåsvær som består av et kapell og et par hundre gravlagte.

– Det har vært overraskende mange reaksjoner. Folk har ringt, sendt meldinger og mailet for å si at de likte saken. Selv om Tromsø er lite kjenner ikke nødvendigvis alle tromsøværinger distriktene like godt. Så det er gøy at det har rørt borte i noe som flere har satt pris på..

Thjømøe sier at hun skrev mange lignende historiske reportasjer for VG+, men at det var sjelden at hun fikk så mange reaksjoner som nå.

Reportasjen om Gåsvær er krydret med detaljer som hvorfor skolen ble nedlagt i 1950, om melkebåten som ble rutebåt og historien bak gravlunden og hvorfor kapellet vedlikeholdes den dag i dag.

At reportasjen kom til, kan hun og leserne takke hesten hennes, Lorden og miljøet i stallen til hesten, for.

– Den står på Kvaløya, utenfor Tromsø. Når du er mye i stallen blir du fort kjent med folk, og flere av de som er i stallen drar på båtturer til øyene på yttersida når de har fri og det er fint vær. Da fikk jeg kjennskap til Gåsvær, og fant en person som pleier å reise til Gåsvær da han har familie som ligger begravet der ute. Da jeg nevnte jeg det for nyhetsredaktøren synes han det var en god idé å lage reportasje om øya.

Historieinteressert

At historien er fortalt med mange detaljer, beror på hennes historieinteresse. Utdannelsen til Thjømøe er nettopp en mastergrad i historie.

– Når jeg reiser til nye steder er jeg nysgjerrig på å finne ut av hva og hvem som har vært der før. Sånn var det med Gåsvær også. Dette er en øy hvor folk har levd i generasjoner, også døde det bare hen. Hva skjedde egentlig, og hvordan ble det sånn? Det fascinerer meg.

Faksimile iTromsø 16. september 2017. Se <a href="https://journalisten.no/sites/default/files/oyasomdode.jpg">større versjon</a>.
Faksimile iTromsø 16. september 2017. Se større versjon.

Thjømøe har med andre ord funnet seg godt til rette i sin nye hjemby. 30-åringen mener det er mange forskjeller på lokaljournalistlivet og journalistlivet i Akersgaten.

– I VG handler mye av hverdagen om å levere raskt. Løpende nyheter driver jo hverdagen i stor grad fordi man er en riksavis. I en by med 70.000 innbyggere vil det naturligvis være mindre løpende nyheter, og man må i større grad ut å møte folk. Jeg sier ikke at man ikke gjør det i VG, men jeg er mer ute nå enn da jeg jobbet i Akersgata. Det er jo ikke til å stikke under stol at mye journalistikk i de store mediene er deskjournalistikk.

Krim

Gjennom samarbeidet iTromsø har med VG, hadde Thjømøe allerede vært i byen mens hun jobbet for VG og jobbet med en krimsak. Nå har hun styrket Tromsø-avisas kompetanse på krimområdet, som hun også har fått jobbe med i de knappe to månedene hun har vært der.

– Det å kunne sitte i rettssalen og ikke bare rapportere fra desken er veldig tilfredsstillende. Da jeg var i rettssaker for VG så var det store saker som terror og drap, men i Tromsø skjer det naturligvis litt mindre, og som lokalavis dekker vi også en del sivilsaker. Hittil har jeg for eksempel skrevet om en fire år gammel borttauingssak som endte i retten og en overstyrmann som ble degradert etter at han kjørte Hurtigruten på grunn. Det er saker som vi kanskje ikke ville ha skrevet i VG, men som engasjerer i en lokalavis.

Selv startet Thjømøe journalistkarrieren i lokalavisen Østlands-Posten i hjembyen Larvik. Hun anbefaler andre journalister om å få seg erfaring fra lokalavis.

– Jeg anbefaler alle å gjøre det her. Å dra hvis man får mulighet. Jeg tror man blir en bedre journalist av å reise utenfor ring 3.

– På hvilken måte da?

– Man jobber på en annen måte. Man må i større grad ut og snakke med folk, og oppsøke menneskene der de er. Også tror jeg alle har godt av å kaste seg ut i noe ukjent.

Powered by Labrador CMS