Leif Steinholt er journalist i Helgelands Blad og har vært medlem av Pressens offentlighetsutvalg siden 2010. I forrige uke valgte han å melde seg ut i protest. Han stiller kritiske spørsmål ved utvalgets refs av “systematisk urimelig og ubegrunnet trenering og innsynsnekt” i Alstahaug kommune i Nordland.
Den lokale striden omfatter mistanker om korrupsjon i forbindelse med et omstridt hotellprosjekt i kommunesenteret Sandnessjøen, der Helgelands Blad holder til.
I nabobyen Mosjøen utgis konkurrenten Helgelendingen. Det var denne avisa, og særlig journalist Jill-Mari Erichsen, som satte kritisk søkelys på hotellsaken. Den dreier seg om at ordføreren i Alstadhaug kommune signerte en avtale om et nytt hotellbygg som skal ha gitt én utbygger store fordeler.
Offentlighetsutvalget, som drives i regi av Norsk Presseforbund, brukte saken som eksempel på at myndigheter saboterer innsyn. Du kan lese mer om hotellsaken i utvalges eksempelsamling fra sist høst (s. 11-13).
PRESSENS OFFENTLIGHETSUTVALG
• Offentlighetsutvalget jobber for å sikre og bedre tilgangen til informasjon, og spre kunnskap om innsynsrettigheter til redaksjoner og journalister.
• Utvalget består av journalister og redaktører er oppnevnt av Norsk Presseforbunds styre. Utvalget avgir uttalelser i prinsipielle og viktige saker som angår åpenhet.
Kalte dekningen medieskandale
Steinholt er mangeårig leder av Helgeland og Salten Journalistlag og har også vært vararepresentant til NJs landsstyre. Hans egen avis og Helgelendingen gikk i strupen på hverandre i dekningen av hotellprosjektet.
Helgelands Blad mener det ikke var belegg for noen av anklagene om korrupsjon. På lederplass 2. mars 2015 kom avisa med denne kraftsalven mot konkurrenten:
“Journalistikken praktisert av Helgelendingen i denne saken representerer et lavmål, som redaktørene i avisa fortsatt velger å stå last og brast med. Inntil eventuell ny informasjon bringes fram i offentligheten, betrakter vi hele affæren som en medieskandale.”
Erichsen om Steinholt: Gikk bak ryggen på meg
Den lokale striden førte også til at Helgelands Blad ble felt i Pressens Faglige Utvalg. I lys av harde beskyldninger i den samme lederen mente PFU at klageren, en eiendomsinvestor som er nært knyttet til aktører i hotellsaken, burde ha fått publisert et tilsvar.
Derfor forlater Steinholt utvalget
I sin begrunnelse for å trekke seg fra Pressens offentlighetsutvalg viser Steinholt til at han ikke fikk rapportens framstilling av hotellsaken til å stemme med sin egen kjennskap til saken.
Det som kom fram ga
grunn til å stille spørsmål
“Uten å gå i detalj, mener jeg at det som kom fram ga grunn til å stille spørsmål ved hvordan rapporten beskriver flere faktiske forhold. Jeg stilte også spørsmål ved dokumentasjonsgrunnlaget for den skarpe beskrivelsen av Alstahaug kommunes håndtering.”
Journalisten fikk tilgang til Steinholts utmelding sist uke.
Du kan lese den i sin helhet her.
Sist desember 2015 sendte Steinholt et seks siders notat til utvalgsleder Siri Gedde-Dahl om det han selv hadde funnet ut om saken. Han skriver at hun ba ham utarbeide et nytt og kortere notat som konsentrerte seg om to forhold: Innsynsprosessen og den angivelige avsløringen av en samarbeidsavtale mellom hotell Scandic Syv Søstre og Alstahaug kommune.
“Disse skulle sendes Helgelendingens journalist og Fylkesmannen i Nordland for kontradiksjon. Prosessen jeg opplevde videre ble, sett fra mitt ståsted, en selsom affære”, skriver Steinholt.
Følte seg mistenkeliggjort
Steinholt sendte nye henvendelser til offentlighetsutvalget i februar og mars i år. Utvalget valgte å avslutte saken og slo fast at deres rapport står seg godt. I sum mener Steinholt at hans spørsmål og innsigelser ikke er blitt kommentert på en god nok måte fra utvalgets ledelse og ledelsen i Norsk Presseforbund.
Jeg har følt ei gjennomgående
mistenkeliggjøring av motivet mitt
“I tillegg har jeg følt ei gjennomgående mistenkeliggjøring av motivet mitt. Dersom noen i utvalget ikke sitter på vesentlig informasjon som jeg ikke har fått vite om, er det umulig for meg å forstå at man så kategorisk avviser å nyansere noe som helst i rapporten.”
Steinholt hevder at han har fått negative reaksjoner på at han gikk inn i saken, og at flere har stilt spørsmål ved hva som er hans egentlige motiv. Han bekrefter at han var kritisk til deler av konkurrenten Helgelendingens dekning, men at temaet for ham er hvordan et saksforhold blir framstilt i en rapport fra offentlighetsutvalget.
Med en viss ulyst
Han opplyser at han også ble beskyldt for å ha gått bak ryggen på en kollega og opptrådt ukollegialt.
En lukket laugslogikk er langt unna
det jeg ønsker å stå for
“Jeg skjønner at det er spesielt at en journalist ettergår saksdokumenter som omfatter en annen journalists innsynsklager. Det har jeg gjort med en viss ulyst, siden jeg har sett for meg at det ville kunne komme negative reaksjoner. Samtidig er jeg av den oppfatning at journalister også er personer med makt, blant annet gjennom at vi kan sette dagsorden for samfunnsdebatten, og at vi derfor må tåle et granskende søkelys.”
Steinholt presiserer også at han ikke har interesse av å være kommunens forsvarer, og at han aldri har påstått at den har alt sitt på det tørre.
– Føles umulig
Han tror at dersom dette hadde dreid seg om en stor og tung rikssak dekket av Aftenposten eller VG – og ikke en sak de færreste har hørt om ute i provinsen et sted – ville ting sett annerledes ut.
Det føles umulig for meg
å være med i Offentlighetsutvalget videre
” Uansett – slik dette har utviklet seg, føles det umulig for meg å være med i Offentlighetsutvalget videre”, konkluderer journalisten i Helgeland Blad.
Kun fokus på innsyn
Gedde-Dahl forklarer at utvalget oppfatter at saken i Helgelendingen har stor samfunnsmessig betydning. Utvalget innhentet historien til Helgelendingens journalist, sendte hennes versjon over til kommunens administrative ledelse og ba om tilbakemelding fra de som ble kritisert.
– Dette gjaldt ikke substansen i saken, men om det hadde vært vanskelig å få innsyn. Vi justerte teksten noe etter innspill fra rådmannen i kommunen, og vi gjenga hans synspunkter der det var sterk uenighet mellom journalisten og rådmannen.
Steinholt var ute i permisjon og var derfor ikke med på å lage rapporten, men fikk den til gjennomsyn før den ble publisert. Da reagerte han på flere formuleringer. Det førte til at utvalgsleder tok flere nye sjekketelefoner til folk som kjente saken, og justerte teksten noe.
Jeg kunne ikke se at vi hadde
tatt helt feil i noe. Vi kunne ikke gjøre mer
Steinholt var ifølge Gedde-Dahl likevel ikke fornøyd. Noen uker etter at rapporten ble utgitt ga han på ny beskjed om at han mente utvalget var for kritiske mot kommunens håndtering av innsynskravene fra Helgelendingen.
Gedde-Dahl sier hun gjennomgikk saken på ny:
– Jeg gikk gjennom dette punkt for punkt, og ba Steinholt lage et strammere notat som kunne oversendes både journalisten (Erichsen, red.anm.) og fylkesmannen, som hadde behandlet klagene. Det gjorde han. Jeg oversendte og fikk svar. Dette dokumenterte ikke at vår formuleringer var feil, og da kunne vi ikke gjøre mer.
Steinholt sendte stadig nye henvendelser, og til slutt ba Gedde-Dahl generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund om å ta saken.
Stavrum sier til Journalisten at hun gjennomgikk alle dokumentene.
– Det var en langvarig mailutveksling med Steinholt. Til slutt måtte vi bare konstatere at vi hadde forskjellig syn.
Dermed sendte Steinholt utmeldingbrevet.
Fikk tilbud om fotnote
– Det kan hende at kommunen har trenert, men ut fra den dokumentasjonen jeg har sett ser det ikke ut til at dette forholdet er så alvorlig som det beskrives i rapporten. Det er en tilsnikelse å si at utvalgets beskrivelse av saken kun handler om innsyn. Den inneholder en ubalansert, skakk og skjeiv framstilling av fakta, noe som bygger opp under hovedkonklusjonen, sier Steinholt til Journalisten.
– Kunne du ikke bare tatt dissens og fortsatt i utvalget?
– Jeg fikk tilbud om å få inn en fotnote. Men jeg synes ikke at utvalget gikk dypt nok inn i det jeg tok opp. I tillegg er det vanskelig å fortsette når jeg blir møtt med en stor grad av mistenkeliggjøring av motivene mine. Fra min side har fokuset kun vært saksframstillingen i rapporten.
Steinholt legger til at han synes det er trist å forlate utvalget, som han mener gjør en svært viktig jobb.