Koster 18. mai-fraværet milliarder?

Dagen etter 17. mai publiserte NRK Buskerud nettsaken For lett å droppe jobben. Her hevdes det blant annet at «30 prosent av korttidsfraværet på norske arbeidsplasser er alkoholrelatert.» I tillegg henvises det til Sirus  (Statens institutt for rusmiddelforskning) som kilde for at dette fraværet koster samfunnet milliarder av kroner.

Saken har fått videre liv hos blant annet Nettavisen, med NRK Buskerud som kilde.

Men stemmer disse tallene?

Vi kontaktet Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og spurte:

– Er det det flere som er borte fra jobb 18. mai?

– Det finnes ikke noen offisielle tall som kan bekrefte dette. Det kan selvsagt være erfaringer fra arbeidsplasser som kan si dette, men vi har ikke forskning som kan bekrefte det, sier Ellen-Marie Forsberg hos AFI.

Ingen tall

Heller ikke hos NAV er det noen som kjenner til forskning som støtter påstanden om at det er mer fravær i forbindelse med helligdager. Kommunikasjonsrådgiver Magnus Wright Jacobsen sier at de ikke har data som sier noe om hvor mye av ikke-legemeldt fravær som skyldes alkohol.

NAV har kun tall for legemeldt fravær, og det alkoholrelaterte materialet er kun kategorisert under kronisk alkoholmisbruk. I 2012 utgjorde dette 0,14 prosent av sykemeldingene. 

Endret saken

I NRKs sak sto påstanden om 30 prosent kortidsfravær uten kildehenvisning frem til onsdag ettermiddag – da Journalisten tok kontakt med NRK. Det kom etter hvert frem at opplysningene kom fra organisasjonen Actis, som er et samarbeidsorgan for rusfeltet.

I ingressen til en nettsak hos Actis heter det at «det anslås at hele 30 prosent av korttidsfraværet på norske arbeidsplasser er alkoholrelatert.» Tallet forekommer ellers ikke i artikkelen, som ellers viser til en Sirus-rapport der tallet som fremkommer er 8,1. Altså en betydelig forskjell.

Interessert i medienyheter? Lik Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:

Gammel forskning

Vi ringte Actis for å spørre hvor de har tallet 30 fra. Men de henviste videre til kompetansesenteret Akan, som forebygger rus i arbeidslivet, som deres kilde. På Akans nettsider står tallet 30 i en setning med henvisning til en studie utført i 2005.

Studien er et anslag basert på utregninger i Sverige. Det vises også til flere andre bransjespesifikke studier med svært ulike tall, men hvor ingen av dem samsvarte med 30 prosent.

– Forskningen på feltet er relativt gammel, forteller direktør Elisabeth Ege i Akan. Hun påpeker og at den forskningen som faktisk finnes er sprikende, og at funnene varierer for ulike bransjer.

Når det gjelder kostnader viser hun til en studie utført ved Rokkansenteret fra 2004. Her anslås det ganske riktig at alkoholforårsaket fravær overstiger milliarden i året, men det er ikke snakk om «flere» milliarder. Beregningen for kostandene ved fravær er ifølge rapporten kun en åttendedel av prisen for at folk kommer på jobb i bakrus, med den manglende effektiviteten og andre risikoer det innebærer. 

– Det er liten tvil om at alkoholbuk påvirker arbeidslivet. Det er også klart det påvirker kortidsfraværet. Men vi kan ikke si om det er 30 prosent eller ikke. Vi er flere som ønsker oss ny forskning her.

– Vår erfaring fra daglig dialog med arbeidslivet er at alkoholbruk kan påvirke både effektivitet, fravær, sikkerhet, arbeidsmiljøet og bedriftens omdømme i tillegg til den enkeltes helse, understreker Ege.

SIRUS feilkreditert

Hva så med Sirus, som nå er innlemmet i Folkeinstituttet (FHI), som var kreditert som kilde i saken. Kan de gå god for opplysningene i saken?

– Sirus har ikke beregnet samfunnskostnadene knyttet til alkoholrelatert sykefravær, skriver forsker Inger Synnøve Moan ved Avdeling for rusmiddelforskning, FHI

Det Sirus har gjort, ifølge Moan, er å henvise til den forskningen som er gjort ved Rokkansenteret i sine arbeider.

14-19 prosent

Sirus har som nevnt over levert en rapport om alkoholbruk. Dette er rapporten Rusmidler i Norge fra 2014.

– Kan denne tas til inntekt for opplysningene i artikkelen?

– Nei, det står ikke noe direkte i denne rapporten om hvor stor del av korttidsfraværet som skyldes alkohol. Min tilknytning til temaet knytter seg til en vesentlig eldre rapport, som jeg var medforfatter på: Alkohol og sykefravær. Her beregnet vi at 14-19 prosent av korttidsfraværet kunne tilskrives alkohol, men det dreier seg altså om mer enn 20 år gamle data, sier forsker Ingeborg Rossow ved FHI.

– I rapporten fremgår det også at svarene gjelder en gang i løpet av siste 12 måneder - er det sannsynlig å anta at det fraværet er relatert til 18 mai?

– Jeg kan ikke se at NRK sin artikkel inneholder formuleringen «en gang i løpet av siste 12 måneder». Basert på studiene som har undersøkt forekomsten av alkoholrelatert fravær blant norske arbeidstakere, kan man ikke si noe sikkert om hvilke dager de har hatt fravær, sier Moan.

Hverken hun eller Rossow kjenner ellers til noen studier som viser at det alkoholrelaterte fraværet 18. mai er høyere enn de andre dagene i året.

Det som imidlertid er klart er at det om kort tid vil komme en ny rapport fra FHI, blant annet signert Moan. Her vil man kunne få oppdaterte tall på nettopp hvor stor del av arbeidstokken som blir borte fra jobben dagen derpå. Rapporten vil også belyse en rekke andre tema relatert til alkohol i arbeidslivet.

Troverdig kilde

Journalisten.no har snakket med journalisten i NRK Buskerud, som henviste til sin sjef Eivind Bulie som opplyser at saken bygger på de skriftlige kildene: Alkoholrelatert sykefravær mer utbredt blant unge menn enn unge kvinner (SIRUS) og Alkoholrelatert sykefravær (Actis). I tillegg til intervjuer med generalsekretær Mina Gerhardsen i Actis og leder i Bedriftsforbundet Region Øst, Bjørn Gjerstad.

– Vi regner jo Actis som en troverdig kilde i den saken så da har vi sitert dem på det vi mener er den riktige vurderingen, sier Bulie.

Han skriver etter samtalen på epost at: 

«Vi har skrevet om ingressen noe for å tydeliggjøre at utgiftene grunnet alkoholrelatert fravær ikke er knyttet til 18. mai alene, men er basert på fravær totalt.»