Studenter hjelper Nettavisen med god Facebook-debatt

– Jeg er overraska over hvor lite som skal til for at folk klikker helt. Noen ganger tror jeg ikke de skjønner at det faktisk er andre personer de skriver til.

Det forteller «Camilla». Hun er en av fire journalistikkstudenter fra OsloMet universitetet som de siste tre ukene har moderert debatten i Nettavisen. 

Sammen med «Anders», «Marthe» og «Sylvia» har hun moderert Nettavisens kommentarfelt, både på Facebook og direkte på Nettavisen. Moderatorene er anonyme, og Journalisten har derfor valgt å gi dem andre fornavn. Mandag hadde de første evalueringsmøte med nyhetsredaktør Erik Stephansen og debattredaktør Siv Elisabeth Bjerke. 

LES OGSÅ: Morgenrutinen: Siv Elisabeth Bjerke i Nettavisen leter etter debatt som provoserer

– Et lite sjokk

– Det blir et lite sjokk når du plutselig har eksklusiv tilgang til så mange meninger. Man får virkelig innblikk i hva som engasjerer folk, sier Anders.

– Nå har kvaliteten på debatten blitt ganske god. Studentene er veldig flinke, og de ser hvor grensa går, sier Bjerke. 

For to år siden fikk Nettavisen Fritt Ord-støtte for å utvikle nettdebatten. Nå må alle som bruker kommentarfeltene skriver under fullt navn. Brukere må også logge seg inn med sitt mobilnummer, og verifiseres automatisk via 1881. Slik er det vanskeligere å opprette falske brukere. Debatten har blitt mye bedre, ifølge Stephansen og Bjerke, men fortsatt er det et stykke å gå. 

– Vi har etterhvert fått bra kontroll med vårt eget kommentarfelt, men problemet har vært på Facebook. Nå tar vi tak i dette også, sier Stephansen. 

Utfordrende 

Noe av det verste de ferske moderatorene har kommet over til nå, har vært bilder av lik, og kommentarer av typen «Jeg håper dattera di blir voldtatt». Mange slenger også ut påståtte fakta som er helt feil, som at «70 prosent av Norges befolkning nå er muslimer».

Kommentarene er definitivt verst på Facebook, ifølge debattredaktør Bjerke. Derfor har studentene et ekstra ansvar for å følge med her. Bjerke forteller at det kan være utfordrende å få oversikt over kommentarmengden. På Facebook kan det komme mellom 700 og 800 kommentarer bare på ett innlegg. Debattredaktøren mener det ikke finnes gode nok systemer for å finne det siste som er publisert, eller fange opp upassende kommentarer. 

– Facebook skulle gjort mer selv. Vi har hatt flere dialoger med dem, men det er omtrent som å argumentere med en vegg, forklarer Bjerke.

Om de får varsel om en upassende kommentar eller om usannheter, kan det ta lang tid å finne kommentaren igjen.  

– Vi skumleser gjennom kommentarene, men ser ekstra nøye på de med mange svar. Der kan det fort være noe som må fjernes, sier Camilla. 

LES OGSÅ: Amedia overtar Nettavisen

Fint at terskelen er lav

Studentene tror moderatorjobben kan hjelpe dem til å bli bedre journalister. Den siste tida har særlig saker om Lan Marie Nguyen Berg ført til store diskusjoner. 

– Vi ser hvilke ord som provoserer mest, og hvilket språk som er greit å bruke, sier Marthe. 

– Kanskje kan man vinkle på en annen måte, eller for eksempel unngå å bruke Berg som hovedbilde, sier Sylvia. 

Det er sjelden moderatorene svarer på kommentarer, men når de svarer saklig på e-poster, blir tonen ofte en annen. 

– Det hender jeg har lyst til å kommentere eller slette et innlegg på grunn av egne meninger, men det gjør jeg selvsagt ikke. Vi er ikke der for å debattere, bare for å moderere, sier Anders. 

Han og de andre er enige om at kommentarfeltene er viktige, selv om det slenges ut mye usaklig. 

– Det er fint at terskelen er lav for å delta i debatten. Det skal mer til å sende inn et leserbrev til avisa, som man måtte gjøre før, enn å kommentere på nett, avslutter Marthe.