Camilla Ahamath talte om sluttpakkelivet under Hauststormen. Foto: Angelica Hagen
Camilla Ahamath talte om sluttpakkelivet under Hauststormen. Foto: Angelica Hagen

Camilla Ahamath om livet etter sluttpakke: Blir sliten av usikkerheten

BERGEN (Journalisten): Etter ti år i Bergens Tidende tok hun sluttpakke. Nå er det eneste hun vil å få fast jobb. 

Publisert Sist oppdatert

Camilla Ahamath hadde vært i Bergens Tidende i ti år og gjennom fire runder med nedbemanning da hun valgte å ta sluttpakke.

Hun følte seg tom i tiden etter. Det ble brukt mange krefter på at følelsene ikke skulle gå ut over familien.

– Jeg ble sliten av nedbemanningsprosessen. Den kroniske følelsen av at kanskje jeg er den neste som må gå. Tenkte at det var greit å benytte sjansen. Slitsomt med den usikkerheten jeg kjenner på nå. Det hadde vært deilig med fast jobb.  

I tiden etter har hun hatt flere vikariater for å holde det gående. Takket ja til alt. Hun vil være en ressurs. Fortjene helgen. Bli sliten etter en lang arbeidsdag.

Tvangspakke

– For mange er sluttpakken en tvangspakke, sier klubbleder Dag Idar Tryggestad i Bergens Tidende.

Han mener vi er i en bransje der vi er veldig flinke til å fortelle hvor udugelige vi er og hvor mye mer vi burde kunne.

– Denne usikkerheten er der for veldig mange og da er det lett å ta en sluttpakke.

Ahamath følte hun måtte gå mens hun fortsatt hadde litt selvtillit igjen.

– Du sammenligner deg med alle andre - og ser hvor flinke de er, sier hun på konferansen.

Henrik Hylland Uhlving tok også sluttpakke i Bergens Tidende. Han og Ahamath har deltatt i et prosjekt og filmet seg selv i et halvt år etter de forlot redaksjonen. Det ble en minidokumentar som ble vist fram under Hauststormen i Bergen søndag.

Går på helsen

Lena Låstad er forsker på jobbusikkerhet ved Stockholms universitet. Hun forteller at det å ha en jobb blant annet har med status og identitet å gjøre. Det er en meningsfull aktivitet og arena for prestasjoner. 

Hun forklarer at jobbusikkerhet kan påvirke helsen både psykisk og fysisk. På lang sikt kan du blant annet få økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Det går også gjerne ut over familien. 

– Mange av de som blir igjen etter nedbemanning opplever skyldfølelse og større arbeidsbelastning. Det kan være slitsomt å bli igjen og tenke at du muligens blir neste som må gå, sier hun. 

Låstad mener det er viktig at sjefene gir tilstrekkelig informasjon til de ansatte og ikke glemmer de ser er igjen i bedriften.