«Noen ganger fremstår vi veldig proffe, noen ganger som studentradio. Akkurat nå har jeg mest den siste følelsen»

– Du kødder!?!

Det er bare to timer til sending da Dagsnytt 18s vaktsjef Fredrik Lauritzen roper høyt til stemmen i den andre enden av mobilen fra enden av kjøkkenbordet som utgjør redaksjonslokalet i Arendal. De tre andre i redaksjonen rundt bordet sperrer opp øynene og snur seg.

– FpU-lederen kan ikke? De må da kunne stille noe med andre? spør Lauritzen kollegaen på Marienlyst som er i andre enden.

– Hæ? utbryter programleder Sigrid Sollund.

At en sak ryker er det siste redaksjonen trenger nå, bare minutter før programlederen skal gå i sminken og en drøy time før resten av redaksjonen skal flytte seg til det flytende studioet i Pollen i Arendal sentrum, hvor sendingen skal avvikles. Redaksjonen har allerede hatt nok problemer tidligere på dagen.
 

Intensiteten har ikke overraskende økt jo nærmere vi kommer sending, og som vi skal komme tilbake til ror «Dax18» det i land denne kvelden også.

Pornotenning

Seks timer tidligere samler vaktsjefen redaksjon med reporterne Sophie Lorch-Falch og Sigurd Flæten. Ja, og huskatten Solo. De bor i et leid hus på østsiden av Pollen, bortsett fra programleder Sollund som har fått hotellrom. Hun er et par minutter forsinket til møtestart klokken 09.30 etter å ha møtt Arbeiderpartiets Espen Barth Eide, som allerede er planlagt som gjest til en av kveldens debatter, på veien.

– Han sa at jeg skal vite at han sluttet i FN i går, og at dette blir hans første opptreden som Arbeiderparti-politiker.

Som kjent står den tidligere forsvars- og utenriksministeren på såkalt sikker plass på Arbeiderpartiets liste i Oslo.

Motsatt vei informeres programlederen raskt om den ene saken som de andre har satt i gang på morgenkvisten som hun ikke visste om.

– Det er den ballen som er spilt opp som du ikke vet om.

I tillegg til teamet tilstede i Arendal har redaksjonen flere reportere på plass i Oslo. Vanligvis researcher også programlederen en sak, men det at redaksjonen er flyttet ut av Marienlyst gjør at de forventer litt mer logistikk og «armer og bein» enn vanlig.

– Du må ikke. Jeg foreslår at du ikke gjør det, så du kan få lest deg opp, sier vaktsjefen.

Få minutter senere kobles kollegene i Oslo opp til morgenmøtet gjennom vaktsjefens mobil. I tillegg til fire reportere er deler av Ukeslutt-redaksjonen med på møtet.
 

Dagens saker ligger an til å handle om valgkampen og vinnerne i den lange valgkampen fra november til juni, en debatt om at porno er kommet for å bli, om flyktningkonvensjonen og asylbarn på utlendingsinternatet Trandum. Lauritzen minner om at folk må ha øynene oppe for en egen måling som kommer senere på dagen, og som altså ble kjent som katastrofemåling for Arbeiderpartiet.

Redaksjonen kjører pitcherunde etter konsept fra BBC. For at møtene ikke skal trekke ut i langedrag får alle deltagerne 30 sekunder hver i to runder til å pitche inn én sak hver gang. Siden sendingene i Arendal er grundigere forberedt enn vanlig, nøyer de seg med en runde i dag.

En av stemmene foreslår Harald Eia som i Dagens Næringsliv hevder det er velferdsstaten som har skylden for få kvinnelige sjefer i næringslivet. En annen foreslår en debatt om at Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) nå er klar for å gi opp kampen for avvikling av Vinmonopolet om alkoholavgiftene reduseres.

– Jeg tente på pornoen, sier en stemme på telefonen.

– Jeg tenkte meg det. Jeg satte deg på den i hodet mitt, svarer vaktsjefen, og avslutter møtet mindre enn en halvtime etter at det ble åpnet – etter å ha gitt beskjed om at han ringer hver og en og fordeler saker om litt.

Tid

Akkurat da melder en annen, men uønsket aktør seg på i diskusjonen:

– Jeg kommer meg ikke inn på ENPS, sier Sollund.

ENPS er produksjonssystemet redaksjonen bruker for å jobbe med kjøreplanen gjennom dagen, utveksle research og avvikle sending. Siden det fortsatt er tidlig på dagen viftes problemet litt bort med ulike forslag. Senere skal imidlertid redaksjonen bruke mye tid på å prøve å løse dataproblemene, noe som skal sette dem bakpå med tanke på fremdriften for sendingen.
 

Arendals-redaksjonen tar sin egen korte pitcherunde. Sophie Lorch-Falch spiller inn et forslag som blir godt mottatt om at økonomer kan inviteres for å snakke litt grundigere om formuesskatt. Etter runden jobber hun og Sigurd Flæten videre ved hver sin maskin der de veksler mellom å scanne gjennom nettaviser og e-poster og meldinger på mobilen. Avtaler landes. Så fordeler vaktsjefen sakene. En i Oslo får pornosaken, som er satt på dagsorden gjennom arrangementer under Arendalsuka og denne tirsdag gjennom dobbeltside i Agderposten.

– Den er morsom for denne vinklingen har vi ikke hatt tidligere. At porno er noe vi må forholde oss til aktivt. Den debatten har vi ikke hatt før. Overskriften er at vi må ha porno på pensum.

Reporteren får noen vink om hvor han kan lese seg opp på saken og aktuelle gjester han ser for seg. Vaktsjefen ringer videre og fordeler saker.

– Sikt deg inn på overlevering så tidlig som mulig. Vi går nok ned til studio i 17-tida. Og det er mye sminke og mikk og mæl.
 

Sollund tar selv kontakt med Harald Eia for å få ham til å stille. Men han kan ikke. I hvert fall ikke før DNs eget arrangement på temaet er gjennomført.

Rundt kjøkkenbordet fortsetter de å diskutere mulige saker. Sigurd Flæten, som har jobbet i redaksjonen i ett år, foreslår å gjøre noe på meningsmålingsnettstedet 169.no fra Norsk Regnesentral, som han beskriver som Norges svar på Nate Silvers nettsted fivethirtyeight.com. Men kanskje passer den best dagen etter?

– Jeg lurer på om vi skal ta den i dag, svarer vaktsjefen, og viser til at TV 2 allerede har en fersk måling ute, og at NRK altså får sin egen senere på dagen.

Men programlederen er skeptisk.

– Jeg vil ikke ha for mye metasak. Jeg føler vi må være en motvekt til all retorikken. Nå må vi ned i politikken.

Overlevering

Noen timer senere er tempoet i redaksjonen skrudd opp.

– Kan du jobbe overtid i dag? spør Lauritzen reporteren på Marienlyst i den andre enden av telefonen mens programlederen snakker i en annen del av kjøkkenet:

– Vi prøver å få noen fra Frp til å snakke om Trandum-dommen…. Det er viktigere saker som dere er opptatt av, ja… Klart det… Jeg tror det blir vanskelig å få til det første kvarteret… Men da vet jeg at dere vil snakke om Vinmonopolet, da…

Pornoen, som det var mye entusiasme rundt som sak tidligere på dagen, er røket ut. Likestilling i kulturdebatten er kommet midlertidig inn, men også den ryker senere ut.

– Det var ikke noen reell uenighet der. Så kan du si at vi burde funnet ut det for lenge siden. Men da sier vi bare: Such is life, utdyper Lauritzen over Journalisten. Han har ettårsjubileum etter å ha debutert som vaktsjef under Arendalsuka i fjor.
 

Lorch-Falchs forslag om økonomer om formuesskatt har også røket ut. At redaksjonen mangler en sak nå klokken 15 sier Lauritzen ikke er uvanlig. Men om en time skal Sollund i sminken.

– Siden vi er her er det mer krøkkete, sier han til Journalisten, svarer på et innkommende anrop, og henvender seg deretter til programlederen:

– Nå får vi vår første overlevering her om 20 sekunder.

Like etter ringer telefonen til Sollund. Lauritzen signaliserer stramt tidsskjema mens hun begynner å konsentrere seg om flyktningkonvensjonen.

– Nå bruker vi 10-12 minutter på dette. Ikke mer.

Sprite opp

Første sak er i havn hos programlederen, men den siste er ennå ikke landet.

– SV vil veldig gjerne diskutere barnefattigdom. Vi kan ta Vinmonopolet, men da må den inn i første kvarter av sendingen.

– Det går ikke.

– …

– Jeg blir helt gæærn jeg, sier Sollund.

– Kanskje vi trenger den vinmonopoldebatten for å sprite opp sendinga. Det blei jo ikke noe porno, svarer Lauritzen.

– Det blei ikke noe porno, gjentar Sollund.

Vaktsjefen lufter en ikke helt ukjent problemstilling for redaksjonen, nemlig at en kilde som har ønsket å snakke om et tema, kan bli invitert for å snakke om noe helt annet.

– Av og til tenker jeg… Hun dama har vært villig til å snakke om porno i så mange dager. Så kommer vi tre timer før sending og spør om hun ikke kan snakke om alkohol i stedet.

– Vi må bare legge all skam til side, svarer Sollund.

Og det er kort tid etter, da kollegene på Marienlyst er i ferd med å lande avtaler for poldebatten, at vaktsjefen via en kollega får beskjed om at FpU ikke kan stille. Men Lauritzen har en mulig løsning.

– Jeg mener at Unge Høyre også har foreslått dette. Herregud. De kan ikke ringe og selge inn folk som ikke kan stille, sier Lauritzen og blar seg bakover i arkivet i produksjonssystemet ut fra et minne om å ha vært borti saken tidligere. Til slutt finner han det, og på sending noen timer senere møter KrfUs leder Ida Lindtveit Unge Høyres leder Kristian Tonning Riise til debatt.
 

Lauritzen rekker å utdype litt om opplevelsen av at det koker i redaksjonen nå kort tid før deadline for sendingen.

– Det er så mange x-er som skal falle på plass. Noen ganger fremstår vi veldig proffe. Noen ganger fremstår vi som studentradio. Akkurat nå har jeg mest den siste følelsen, sier Lauritzen til Journalisten, før han får svar på et utgående anrop til en kilde som får beskjed om ikke å stille likevel fordi debatten er droppet.

Vaktsjefen klarer ikke skjule en viss irritasjon over at en gjest som er solgt inn til dem, ikke kan komme. Men han understreker at det er viktig å bevare et godt forhold fordi det godt kan hende at vedkommende er ønsket som gjest igjen allerede neste uke.

– Men det må være hold i det når de selger inn saker så tett opptil sending.

– Skjer det ofte at noen ringer klokken 17 og sier de ikke kan stille likevel?

– Det skjer ofte nok.

Bakpå

Det er oppgitthet å spore i redaksjonen.

– Nå skal vi bare fylle 59 minutter. Så skal vi gå hjem og gjemme oss, sier Lauritzen.

Sigrid Sollund benytter anledningen til litt galgenhumor:

– Tenk om studio synker under sending?

På spørsmål om når redaksjonen er i havn vanligvis, svarer de til klokken 17.

– Noen ganger er vi i havn, andre ganger er det fullt kok fram til 17. Poenget er at siden dette er første sending herfra bør vi være der snart, sier Lauritzen.
 

Han gir IT-problemene en stor del av skylden for at redaksjonen havnet bakpå fra tidlig på dagen. Men også det å være i Arendal har gjort alle samtaler litt tyngre. Mens alle på Marienlyst har kort vei til hverandre, er det tyngre å gi beskjeder og avklaringer over telefon på tur.

– Det er summen av småting som gjør det vanskeligere, sier Laurtizen.

– Alt som tar to minutter hjemme, tar dobbelt så lang tid her, supplerer Flæten.

Uka i forveien gikk vaktsjefen og programlederen gjennom programmet for Arendalsuka i jakt på interessante og regionale saker. Mens Journalisten spør og graver gjør vaktsjefen opp status for kveldens sending:

– Fem-seks damer. Åtte-ni menn.

Trygg

Sollund har gått i sminken, og Lauritzen begynner å stryke skjorta på stua. De to reporterne i Arendal jobber fortsatt med sine saker. De blir igjen i huset når vaktsjefen vandrer ned til flytestudioet i 16.30-tiden. Der møter han teknikerne som sikrer lyd og lys og bilder til omverdenen.

Det er nok av ting som må løses der og da på den litt store timen programlederen har til disposisjon også. Hun må få en klokke og de må være enig om hvordan hun skal få beskjed om hvor mange minutter det er igjen til hver sak.
 

– Jeg hater dette. Jeg har ikke fått føling med noen av oppleggene, sier Sollund.

– Det viktigste er at du er trygg, trøster Lauritzen.

Til saken om asylbarn på Trandum får hun svar på hvilke gjester som skal delta.

– Så alle er helt enig, konkluderer Sollund litt skuffet.

– More or less.

Men litt humor er det også plass til mens hun ser gjennom researchen.

– «Ap faller, men gjør det bra».

– Det var en arbeidstittel, svarer vaktsjefen.

Dramaturgi

Tre kvarter før sending er Sollund i mål med den siste overleveringen fra Sophie Lorch-Falch i studio. Hun er juss-student, har 5 år som journalist i E24 og jobbet i Dagsnytt 18 i sommer. Etter overleveringen trekker hun ut av studioet og til inngangen av flytebrygga for å trekke luft.

Forskjellen på å jobbe som skrivende journalist og researcher i debattprogrammet, beskriver hun slik:

– Du må mentalisere dramaturgien i debatten mer, og ha snakket godt med alle deltagere på forhånd. Du må kunne bygge opp en debatt som kommer inn på de temaene du ønsker, og tenke nytt i saken. Lager du en nettsak kan du prate med noen i 20 minutter og så cherry picke – satt på spissen, sier hun med glimt i øyet.

– Er det mer krevende å være researcher her?

– Ja. Du må være mer pedagogisk med lytterne. I en nettsak kan du bare lenke opp til en artikkel fra Store norske leksikon. Ellers syns jeg det er veldig likt nettjournalistikk.
 

Lorch-Falch skryter av programlederne som uhyre dyktige.

– De tar saker kjapt. De kan mer om en sak enn du selv om du har researchet den i en hel dag.

Arbeidsformen mener hun også bidrar til at programlederen deltar gjennom dagens diskusjoner og sånn sett blir forberedt gjennom hele dagen. Men alle spørsmålene researcheren har forberedt, er det ikke sikkert blir brukt:

– De leser introen i hvert fall. Så gjør de overraskende mye impulsivt. Det blir aldri som en har tenkt.

Reporteren sier det er gøy å jobbe i redaksjonen, som også bidrar litt til «Ukeslutt».

Superpublikum

Gjestene skal sitte like utenfor vinduet til studioet, og får derfor anledning til både å spise Dagsnytt 18-twisten og diskutere seg i mellom før sending.

– Er det ikke en fare for at diskusjoner kan tas ut før de kommer i studio? spør vi.

– Det har hendt, svarer kollega Sigurd Flæten.
 

En eldre kvinne i rosa jakke kommer bort til researcherne som har trukket ut av studioet. Kvinnen ser ut som verken NRK-ansatt eller gjest.

– Er det her det er publikumsinngang? spør hun, den første av publikumsslaget i ettermiddag.

– Det stod i programmet at det var plass til publikum. Jeg har reist hit i privat regi.

Kan det være en superfan av Dagsnytt 18 som vi har støtt på her rett utenfor studioet?
 

– Jeg var på jubileumssendingen på Rockefeller og, bekrefter damen som bærer navnet Bente Aanes. Da hun sier at hun også bor i Lillestrøm er veien kort til å få bekreftet at det er moren til statsminister Erna Solbergs statssekretær Sigbjørn Aanes som har tatt turen.

– Jeg pleier å høre på radiosendingene gjennom dagen og gjette på hvilke saker som kommer i Dagsnytt 18. Ganske ofte treffer jeg rett.

Publikum er det imidlertid ikke plass til, så hun finner seg en plass på en av trebenkene i havna.

Ny sjanse

Kort tid før sending hilser kringkastingssjefen forsiktig innom. Like etter bygger vaktsjefen programlederkollegaen opp:

– Sigrid. Det her går überbra!

Så er sendingen i gang.

Når sendingene fra Oslo er avviklet, har de fleste som har medvirket til programmet forlatt Marienlyst. Her i Arendal har de to reporterne fulgt sendingen fra publikumsplassen ved havnen. Kortevaluering av sendingene gjøres normalt neste dag, mens en større gjøres en gang i uka.
 

– Vi kom på lufta. Det er ikke det verste vi har gjort, er programlederens korte dom overfor Journalisten om dagens sending

– Noen ganger har du en følelse av at «der satt den». Jeg er glad for at vi har en ny sjanse i morgen, sier Lauritzen.

– Men vi er kjempefornøyd med gjestene, understreker Sollund.