Derfor skal vi støtte Sophie Elise

Hadde de siste fire årene til Sophie Elise vært handlingen i en roman eller en TV-serie i Unge Lovende-sjangeren, ville den blitt hyllet for å fange tiden vi lever i. Problemet er bare at Sophie Elise ikke er en fiktiv romankarakter.

At voksne mennesker ikke har takhøyde for at unge mennesker gjør merkelige vurderinger på reisen mot voksenlivet er ganske smålig. De fleste av oss gjorde nettopp det - de mange merkelige vurderingene. Meg selv inkludert. Vi andre har bare ikke delt dem på en blogg som med tiden fikk 70.000 følgere.

Det er ikke mange årene mellom Sophie Elise og meg selv, men i løpet de fem-seks årene som skiller oss, har mediebildet endret seg ganske drastisk. Selv jeg på seks og tjue føler at jeg er for gammel til å forstå SoMe-karusellen.

Første gang jeg oppdaget Sophie Elises blogg fikk jeg hakeslepp. Jeg er miljøverner, og gjorde den gang research før oppstart av en grønn rosablogg om forbruk og miljø. Sophie Elise representerte på mange måter alt det jeg var mot. Hun provoserte meg og fascinerte meg samtidig. Etter å ha fulgt bloggen hennes sporadisk i to år har jeg skjønt én ting. Jeg er for gammel til å forstå rosabloggsjangeren.

I sin kritikk mot rosabloggeren skriver Anki Gerhardsen «ordentlig tragisk blir det først når pressen behandler en nettside med opp mot 70.000 unike daglige brukere som om det skulle være et dagboknotat som har forvillet seg ut i offentligheten.»

Det er kanskje ikke dagboknotater som har forvillet seg ut i offtentligheten, men det er like fullt dagboknotater. Isachsens blogg er fire år med dønn ærlige dagboknotater som startet med en usikker og ensom sekstenåring.

Er du interessert i nyheter om blogging og medier? Følg Journalisten på Facebook og få nyhetene i strømmen din! 

Å etterlyse mer kritisk journalistikk om våre toppbloggere er selvsagt helt legitimt. Det samme er kritikk mot en lite bærekraftig forbrukskultur. Likevel kan vi ikke forvente at Sophie Elise svarer som om hun var debattrent ungdomspolitiker i AUF eller Unge Høyre.

Gerhardsen trekker også frem Isaksens opptreden hos Lindmo. Og tenk, i beste sendetid da dere! I akkurat dette programmet dreier faktisk samtalen over på om Sophie Elises blogg kan skape komplekser hos unge jenter. Godt spørsmål av Lindmo, men bloggeren har også et godt  svar. For hun sier nettopp det at hun som usikker sekstenåring følte et behov for å gjøre det som Gerhardsen omtaler som å vri egen kropp ut av naturlige proporsjoner, for å bli lykkelig. Så sier hun «Jeg ble ikke glad før jeg fikk en stemme. Før folk begynte å ta meg seriøst. Det vil jeg heller vise, og jeg vil ikke legge noe filter på det.»

Isachsens blogg er empirien på akkurat det Gerhardsen påpeker - de skrekkelige funnene fra Ungdatas nyeste undersøkelse blant ungdomsskoleelever i Norge. Den som viser at ungdommene forakter sitt eget utseende.
Det er derfor for meg merkelig et voksent menneske kritiserer en ungdom som de skrekkelige funnene baserer seg på.

I løpet av disse to årene jeg har fulgt Isachsen har jeg ikke lest en skjønnhetsblogg. Jeg har fulgt en reiseskildring fra en svært usikker jentes reise mot å bli en ung kvinne med en stemme. Det beundrer jeg henne for, uten å støtte silikonpupper, uhemmet shopping eller restylanelepper for øvrig.