Fra NR-rapportens forside.
Fra NR-rapportens forside.

Ulovlige reglementer i kommunene, mener NR

13 sørlandskommuner håndterer taushetsplikt og innsyn i strid med loven, konkluderer Redaktørforeningen. 

Publisert Sist oppdatert

Norsk Redaktørforening (NR) la i dag fram en kartlegging som etter NRs mening viser at en rekke kommuner opererer med ulovlige reglementer for innsynsrett og taushetsplikt.

Arendalsuka 2015 markerer starten på valgkampen foran lokalvalget i september. NR har gjennomgått etiske reglementer, kommunikasjonsreglementer og innsynsreglementer i kommunene i Aust-Agder og Vest-Agder. Disse dokumentene legger viktige føringer for det lokale debattklimaet, og dermed også for den kommende valgkampen.

NR har blant annet funnet dette:

• 13 kommuner har reglementer for folkevalgtes taushetsplikt og innsynsrett som er i strid med lovverket, og som pålegger representantene mer omfattende taushetsplikt enn det er grunnlag for – eller de mangler slike regler, selv om det er lovpålagt å ha det.
• Kommuner har reglementer for folkevalgte organer som gir regler om lukkede dører i større utstrekning enn det lovverket tillater.
• Kommuner har regler for folkevalgte ytringsfrihet som etter alt å dømme er i strid med lovverket og som derfor ikke vil ha noen rettslig kraft.
• De fleste kommunene beskriver ansattes ytringsfrihet rettslig korrekt, men knapt noen oppmuntrer de ansatte til å ta del i det offentlige ordskiftet.

Offentlig ansvar

NR viser til Grunnlovens paragraf §100 om ytringsfrihet. Der heter det blant annet:

«Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.»

- Riktignok omtaler paragrafen kun «staten», men vi må kunne si at også norske kommuner med dette har forpliktet seg til å bidra til å nå dette målet, heter det i en pressemelding fra NR.

NR påpeker i tillegg at kommunene har en egen forpliktelse gjennom kommunelovens §4:

«Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale og fylkeskommunale forvaltning.»

Hele NR-rapporten kan leses her

Viktigste kanal

I en fersk undersøkelse gjennomført for Mediebedriftenes Landsforening (MBL) svarer lokalpolitikere at lokalavisen er den viktigste mediekanalen når innbyggerne skal holde seg orientert om det som skjer i kommunen. De mener også at lokalavisene har styrket seg digitalt parallelt med at sosiale medier inntar en sterkere rolle i politikernes bevissthet enn på tilsvarende måling i fjor.

På spørsmål om hvilke medier som er viktigst for å kunne kommunisere med innbyggerne i kommunen, har sosiale medier fått en viktigere rolle. Men lokalavisen på papir leder fortsatt knepent når lokalpolitikere blir bedt om å rangere viktigheten sett med politikerblikk.

Undersøkelsen er gjort av Norgesbarometeret AS for Mediebedriftenes Landsforening. En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført for et år siden. Lokalpolitikere ble nylig bedt om å rangere viktigheten forskjellige mediekanaler har i lokalpolitikken.

Holder stand

Rangeringen er mellom lokalaviser digitalt og på papir, regionaviser digitalt og på papir, NRK på digitale flater og i radio samt sosiale medier. Den viser at 92 prosent av lokalpolitikerne mener at papiravisen lokalt er viktig eller svært viktig når de selv og innbyggerne som skal orientere seg om det som skjer i egen kommune.

– Undersøkelsen dokumenterer hvor sterkt lokalavisen står. Det er gledelig å se at politikerne fortsatt gir lokalavisen denne posisjonen. Når vi også vet at sosiale medier inngår som en del av digitalsatsningen for avisene lover dette godt for en bred valgkampdekning, sier MBLs administrerende direktør Randi S. Øgrey i en pressemelding.

Les funnene fra Folkevalgtbaroneteret 2015 her (PDF)
 

Powered by Labrador CMS