Mener Norge mangler kritiske sports=journalister

I sitt blogginnlegg “Kostnadsfri sportsjournalistikk” forteller Andreas Selliaas om medier som ber ham stille i studio eller skrive kronikker uten å ville gi særlig betaling for dette. Selliaas blir ringt på grunn av sin dype kompetanse innen idrettspolitikken.

Bare gjennom de siste ukene har han fått opp mot 50 henvendelser fra forskjellige redaksjoner.

«Jeg liker oppmerksomhet og syns det er bra at det er bruk for kunnskapen min. Jeg er ingen grådig sjel, men syns allikevel at mediene som hele tiden er opptatt av egne inntekter og egen bunnlinje også kan bry seg litt om bunnlinja til dem som bruker mye tid på å lese bøker og aviser, saumfare kjedelige idrettspolitiske dokumenter og ringe kilder for å få avdekket de mørke sidene av idrettspolitikken. Er det for mye å forlange?» skriver Selliaas.

Han forklarer at en av årsakene til at dette oppstår er fordi sportsjournalistikken ikke er kritisk nok og graver for lite. Snarere har den vært for fokusert opp mot resultater og alt for lite orientert mot makta.

Kunne vært mer kritiske

Reidar Sollie er sportsjournalist i Dagsavisen og er også leder for Norske sportsjournalisters forbund. Han sier til Journalisten at han stort sett er enig i Selliaas utspill om at kompetansen knyttet til kritisk journalistikk bak prestasjonene ikke er god nok. Han mener at de i utgangspunktet burde hatt mer kapasitet og ressurser til å både rapportere fra store sportsarrangementer og begå kritisk journalistikk.

– Med dagens medieutvikling burde det vært vridning mot mer kritisk sportsjournalistikk siden alt av arrangementer likevel rapporteres direkte. Dilemmaet er at det ofte er de samme personene som også gjør dette, sier Sollie.

Han minner om at det var under OL i 1912 at sportsjournalistikken ble født. Med det fikk fagfeltet utgangspunkt i å referere det som skjedde på idrettsarenaen.

Sollie forteller at han har opplevd økende interesse blant leserne for den kritiske sportsjournalistikken, ulempen er selvsagt at denne interessen kom samtidig med nedskjæringene tok til i redaksjonene. Han mener å se at det omtrent bare er VG som prioriterer å gjøre kritisk sportsjournalistikk.

– Selliaas har et poeng. Vi burde vært mer opptatt av det som skjer bak enn bare resultatet. Det har bedret seg noe, men vi burde hatt mer av det. Leseverdien er økende.

Han viser til at dersom sportsjournalistikken hadde vært like kritisk til prosessen før Lillehammer-OL som den var til Oslos søknad, ville det neppe vært OL i Norge i 1994. Den gang var det veldig lite kritisk journalist og mest jubel.

I sin daglige jobb er Sollie snart alene i sportsredaksjonen i Dagsavisen. Riktignok kommer det innhold fra andre avdelinger i mediehuset, men verden er blitt en annen. Hvordan sportsjournalistikken skal løses der blir det lagt planer om de neste ukene, men han erkjenner at det bemanningsmessig blir utfordrende bare å være én.

Sollie er enig med Selliaas i at han burde fått betalt for kronikker og gjentatte opptredener i etermediene. Enkeltintervjuer er det annerledes med.

Opplever laugmentalitet

Professor Gerd von der Lippe har tidligere skrevet boken «Et kritisk blikk på sportsjournalistikken». Hun opplever at sportsjournalistikken er blitt mer profesjonell enn tidligere, samtidig som det er mer fokus på stjernene og på tap og seire.

– Men det er øyeblikkets journalistikk. Jeg savner også kritisk journalistikk. Vi vet at idretten er big business med maktkamper rundt hvem som skal sitte i de internasjonale styrene, vi får ikke vite hele deres bakgrunn eller hva slags erfaring disse har.

Hun opplever at det i sportsjournalistikken ofte er laugsmentalitet. Du skal ikke kritisere for hardt, slik hun selv gjorde da hun kritiserte kommentatorer i TV 2. Da var det få som sa seg enig.

– Jeg savner journalister som jobber med økonomisk journalistikk og som samarbeider med sportsjournalister. Det hadde værtg etg godt team. Men sporten har lav anseelse - det er jo bare idrett - det henger igjen fra 1912, sier hun.

Likevel finnes det eksempler fra før 1912 på at noen av journalistene i Sportsmanden var kritiske til hvem som satt i styrene. Så potensialet var der. Men den hurtige journalistikken er billigere en gravejournalistikk, derfor vinner den også prioriteringene, mener hun.

TV 2 leverer kritisk journalistikk

Nyhets- og sportsredaktør Jan Ove Årsæther i TV 2 viser til klager og innsigelser mot kanalens sportsjournalistikk og sier han ikke kjenner seg igjen i kritikken av en for lite kritisk sportsjournalistikk, i hvert fall ikke i TV 2. Kanalens redaksjon er kritisk til agenter, forbund og klubber og Årsæthers inntrykk er at disse neppe opplever TV 2 som uinteressert i økonomi og politikk i idretten fra et kritisk ståsted.

– Vi har de siste årene hatt mange saker hvor aktører og andre har vært misfornøyde med vår kritiske journalistikk. Som fotballpresidenten, Fotballforbundet og Stabæk og agenter som har fått merke kritisk journalistikk på kroppen i nyere tid.

Innsigelsen til Selliaas mener han er velkjent i kritikken av sportsjournalistikken generelt. Faget er todelt, de skal dekke det som skjer i en arena, og slikt krever ressurser mens de på andre siden skal gå bak fasaden for å finnen nyheter folk ikke ønsker skal bli kjent.

– Vi kunne sikkert vært enda flinkere til det, også i annen type journalistikk.

Når det gjelder betaling sier Årsæther at intervjuer betales det ikke for. Det gjelder uansett profesjon, men han forstår Selliaas’ utgangspunkt.

Burde være flinkere til å grave

– Det blir håpløst å skulle betale for intervjuer, sier Skup-leder Jan Gunnar Furuly. – Ja, NRK og andre som bruker blogginnlegg og kronikker bør selvsagt betale, men å forlange å få betalt når noen ringer for å høre hva han mener som ekspert blir feil.

Furuly sier at det dukker stadig opp nominasjoner fra sportsjournalistikken til Skup. Han viser til at VG har hatt flere gode serier det siste året, samt at Dagbladet har gjort mye kritisk journalistikk om IOC og korrupsjon i sporten.

– Ja, sportsjournalister burde bli flinkere til å grave mer. Det burde alle journalister, bruke litt mer tid på undersøkende journalistikk. Men så er vi fanget i et system hvor det skal pøses ut saker som skal diskuteres og gå viralt, sier han og legger til at å påstå at sportsjournalistikken er kostnadsfri blir for lett kritikk.