Minneord: Truls Cato Andersen

«Truls C. Andersen I ENGLAND». Det er mange i Norge som vokste opp med den vignetten. Truls Cato Andersen fra Sarpsborg hadde drømmejobben, han var VGs mann på engelsk fotball. Han ga Norge nyhetene i en tid da Tippekampen var ukens høydepunkt for alle fotballinteresserte.

Truls Cato var ballgutt da Leeds United møtte hans kjære Sarpsborg i en europacupkamp i 1970. Egil "Drillo" Olsen var blant Sarpsborgs spillere, men 11-åringen bak Leeds-målet syntes det var mer spennende med Billy Bremner og Peter Lorimer. Keeper Gary Sprake takket ja da Truls Cato tilbød en tyggegummi og den septemberkvelden startet et livslangt kjærlighetsforhold. Leeds United-sangen «Marching On Together» ble lyden av Truls Cato.

Allerede før han fylte 20 år begynte han så smått å jobbe i VGs sportsredaksjon, og lidenskapen for engelsk fotball gjorde at han nærmest skapte sin egen nisje. Truls Cato, eller bare TCA, var ekstremt sosial og flink til å komme i kontakt med mennesker, noe som kanskje aller best kom frem 10. september 1981. Kvelden før hadde England tapt 1-2 på Ullevaal, hele fotballøya var i sjokk, nå kunne VM-plassen ryke. Likevel: Morgenen etter tapet for lille Norge stilte hele laget i et frokostmøte med VG. Truls Cato hadde for lengst fikset avtalen, og da sviktet ikke hans engelske venner. På bildet i avisen ser vi Truls Cato stå i bakgrunnen og servere superstjernen Kevin Keegan, landslagssjef Ron Greenwood og Trevor Brooking.

Truls Cato var nesten litt engelsk. Han snakket språket perfekt, var i England «hele tiden» og fikk et uovertruffent nettverk blant spillere og journalister, de fleste som betydde noe i engelsk fotball visste hvem Truls Cato Andersen var. Han var alltid uhyre høflig i sin tilnærming til kildene. De stolte på ham, som for eksempel Nottingham Forests legendariske manager Brian Clough. Han hentet Einar Aas og Kjetil Osvold til klubben på 1980-tallet, og Truls Cato var selvsagt ganske ofte i Nottingham. Han ble kjent med Clough og da manageren høsten 1987 trengte hundepasser under en av treningene, var det journalisten fra Sarpsborg som fikk den jobben, noe han ofte fortalte med innlevelse.

Og da en brennhet Paul Gascoigne under en engelsk trening i 1993 hadde skjelt ut Norge i NRKs mikrofon, dukket Truls Cato opp med en laksegave til den engelske stjernen, hvorpå Gazza svarte: «Heeeerlig! Kan du sørge for fast fiskeleveranse?». Og VG fikk sitt intervju...

Truls Cato elsket også å diskutere engelsk fotball med sine kolleger. Leeds United-sangen «Marching On Together» var «lyden av Truls Cato», blant stabler med de tradisjonelle engelske fotballmagasinene Shoot! og Goal og fotballbibelen Rothmans.

Og han kunne sin fotball, som sønn av Knut Andersen, matchvinner da Sarpsborg vant cupen i 1949, mester igjen i 1951 og en stolt Truls passet på å minne oss på at hans far også fikk en landskamp. Under cupfinalen mellom Viking og Molde i 1989 var det pappa Knut som ble stolt. Truls Cato hadde invitert med seg faren og gjort avtale med speakeren (som han selvsagt kjente godt), og dermed fikk hele Ullevaal vite at «i dag var også den doble norgesmesteren Knut Andersen til stede på kampen». Truls' kollega Geir Juva satt sammen med far og sønn, og så på nært hold at det betydde mye for Knut Andersen.

Selv om Truls Cato oftest skrev om fotball, fulgte han også godt med på andre idretter. Han hadde forkjærlighet for ishockey (særlig Sparta), og da han ble bedt om å dekke hopp tok han også den utfordringen. Flere ganger var han VGs utsendte i den tradisjonsrike Hoppuken. Han var også på plass da Bjørn Dæhlie vant den første av sine 81 verdenscupseire i Salt Lake City i 1989, der VG selvsagt var inne hos Dæhlie og Ulvang på rom 1107 etter seieren.

Selv om det ble færre turer til England i de siste arbeidsårene, gjorde han alltid sitt beste, og mange unge, håpefulle journalister har senket skuldrene etter at de ble møtt av den hyggelige veteranen med det vennlige smilet. Vi husker først og fremst Truls Cato som en snill, hyggelig og godt likt kollega, en mann det alltid var god stemning rundt og en mann som ofte fortalte oss med stolthet om barna sine.

Men det er ikke til å legge skjul på at han også fikk merke at livet ikke alltid er lett, der han var snill mot andre var han ikke like snill mot seg selv, og spesielt vanskelig ble det da Truls Cato ble rammet av en alvorlig sykdom. Det førte til at han etter hvert måtte slutte i jobben i VG, og de siste årene levde han hjemme i Sarpsborg.

Vi lyser fred over Truls Cato Andersens minne.

Trond Johannessen, Ole Kristian Strøm, Geir Juva, Henning Olsen, Jostein Overvik.

På vegne av kolleger i VG-sporten.