PODKAST-EPISODER:
KORTE VIDEOER:
- Siste
- Mest lest
Forfatteren og språkprofessoren mener journalister synder mest med kommaregelen.
Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Etter 14 år og 5114 språkspalter i Aftenposten takker Per Egil Hegge nå av. Inn kommer Helene Uri, forfatter, språkviter og professor i skrivekunst ved norsk barnebokinstitutt. Hver lørdag skal hun fylle spalten «Språket vårt». Journalisten har gjort et epostintervju med Uri.
– De bør lese godt igjennom teksten sin - høyt - før den blir publisert, og dessuten bruke retteprogram på en kritisk og klok måte! Og når det er sagt: Min spalte blir annerledes enn Hegges. Kanskje journalistblemmer ikke havner der i det hele tatt?
– Det er selvsagt skummelt, men jeg gleder meg!
– Ja. Det er jo dessverre det. Korte frister, høyt press, få eller ingen korrekturlesere.
– Veldig få kan kommareglene. Og unge journalister snubler i faste uttrykk og overbruker anglisismer. Jeg tenker særlig på oversettelseslån av typen «Det er ikke min kopp te», «er du opp for sushi?», «prisløst» (altså veldig morsomt) og «det gjorde dagen min».
– Siden dette er en gledens dag: Det er mange journalister som skriver både morsomt og riktig. Det er mye å glede seg over, og det gjør jeg.
– Klart språk er viktigere enn riktig språk. Men de to henger ofte sammen. Jeg er opptatt av språk som en maktfaktor. Og i avdelingen for pirk og surmuling: Jeg synes det er skrekkelig at journalister i store norske aviser kan finne på å bruke “de” i objektsform, altså: “Jeg så de.”
– Den skal skrives nå!