Kulturministeren kan ikke forsvare ordninger hun mener er antikvariske

Reaksjonene har vært mange etter at regjeringen i dag la fram sitt forslag til statsbudsjettet. 

Pressestøtten er foreslått kuttet med nesten 19 millioner kroner. På toppen av dette øremerkes 7 millioner kroner som innovasjonsrettet tilskuddsordning for lokalavisene. 

Det innebærer at det for de riksspredte meningsbærende avisene er 25,7 millioner færre kroner å få del av. Kritisk, mener flere redaktører.

– Det bør ikke være overraskende for noen basert på plattformen vi styrer ut fra at vi reduserer støtten og vrir det i en annen retning, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland til Journalisten.

Hun sier at hun har stor forståelse for bekymringen som oppstår i flere mediehus i kjølvannet av dagens kunngjøring, og at mange vil oppleve en vanskeligere hverdag når staten ikke går inn med mer støtte. Men:

– Så er det feil av meg å opprettholde en støtte som ikke virker fullt ut i å sikre mangfoldet, som gir frie og uavhengige medier. Og som skaper en demokratisk struktur over hele landet. Produksjonstilskuddet er på 300 millioner. Et i utgangspunktet raust tilskudd, men når jeg ser at av våre 240 aviser så er det ikke det store flertallet som mottar støtte. Over halvparten av støtten går til fem riksdekkende aviser. Disse fem viser en total nedgang i sine opplagstall om jeg ser på de siste fem årene. 

– Men det er de ikke alene om.

– Nei, men nå snakker vi kun om de fem som får halvparten. Da er det 235 aviser som skal dele de øvrige pengene. Jeg har hele tiden sagt at ordningen virker konserverende. Støtten er nødt til å stimulere til nyskapning for å sikre utviklingen videre. Jeg kan ikke forsvare å fortsatt prioritere en støtte som ikke er riktig ordning for å gjøre avisene våre mer robuse for den digitale hverdagen. 

I fjor mottok 151 aviser direktestøtte fra staten. 

Helleland sier til Journalisten at hun er uenig i at mangfoldsutvalgets innstilling ikke er synlig. Hun viser til at hun skal levere en innstilling som skal se mer på helheten. 

– Jeg står oppreist og kan forsvare kuttene i støtten fordi jeg mener det er andre ordninger som kan forsvare mangfoldet. Den digitale nullmomsen bidrar nå indirekte til mediestøtte på 450 millioner kroner. Tilskudd og ordninger som bidrar til innovativ og nyskapning for medier som tar innover seg tiden vi lever i.

– Om du så ser for deg å avvikle ordningen, hvor lang ser du denne overgangsperiode skal være? 

– Når jeg sier den skal avvikles over tid, er det et resultat av at regjeringen mener det ikke er en riktig ordning. Selv om det er politiks vanskelig å få gjennom mener jeg vi alle burde se med åpent sinn hvordan innretningen bør være.

– Så du vil ikke gi et tidsperspektiv?

– Nei

– Du snakker om tiden vi lever i og nyskapning, men nullmoms på fagpresse og enkeltsalg av artikler har dere ikke tatt med. Hvorfor det? 

– Det er egentlig spørsmål å stille til Finansdepartementet.

– Jo, men det er din mediepolitikk. Det er du som tenker medier og finans som tenker proveny.

– Fritaket for tidsskrifter medfører økte administrative kostnader, både for næringslivet og for myndighetene. Forbruket av elektroniske tjenester er i stor vekst, og ytterligere fritak kan være med på å undergrave momsens rolle som forbruksskatt. Vi har valgt å avgrense den til nyhets- og aktualitetsmedier og mener dagens fritak er så langt vi bør gå per nå. 

Helleland forteller at det er satt av 135 millioner kroner til TV 2 i budsjettet, men partene i en prosess hun håper snart blir avklart. 

Statsråden har også fulgt NRKs ønsker hva gjelder lisensen. 

– NRK har jobbet godt med effektivisering og omstilling. Derfor var det rom for en viss økning. Det er viktig at de holder trykket oppe og så stiller vi krav til effektivisering videre. Jeg må få understreke at jeg har fått med meg de bekymringer konkurrentene og politikere på Stortinget har uttalt om konkurransesituasjon og forholdet til andre nyhetsmedier. Jeg har en viss forståelse for bekymringene.