Sjefredaktør Espen Egil Hansen i Aftenposten var med i debatten onsdag. Foto: Angelica Hagen
Sjefredaktør Espen Egil Hansen i Aftenposten var med i debatten onsdag. Foto: Angelica Hagen

Espen Egil Hansen tror mangelen på gode spørsmål svekker tilliten til journalistikken

– Det er fellen til Donald Trump: At vi skal være mer opptatt av hva som er sant og ikke sant, enn de gode spørsmålene.

Publisert Sist oppdatert

Onsdag arrangeres konferansen «The Power of Journalism» i regi av stiftelsen Tinius og Schibsted i Oslo. Der ble det blant annet debattert om journalister kan stole på kildene sine. 

I panelet, som ble ledet av Kjersti Løken Stavrum, var leder Vibeke Syversen for Voldsseksjonen i Kripos, nevropsykolog og forfatter Ylva Østby, redaksjonssjef Bjørn Carlsen for Åsted Norge og sjefredaktør Espen Egil Hansen i Aftenposten.

Innledningsvis ble det vist en film der en rekke personer ble testet på hva de husket etter å ha vært vitne til en hendelse. Filmen viste at ingen av vitnene hadde samme oppfatning av hva som hadde skjedd. Eksempelvis husket alle at det var en mann som hadde kjørt rømningsbilen i testen, når det egentlig var en kvinne. 

Nevropsykolog og forfatter av boken hukommelse, Ylva Østby, forteller at hukommelsen ikke er laget for å huske detaljer. I tillegg forklarer hun at hjernen rekonstruerer det vi husker som minner - og at det i realiteten fungerer mer som et improteater i hjernen enn en spillefilm. Det vil si at alle minner har et snev av falskhet. 

Mindre diskusjon om fakta

Så er det en risikosport med enkildejournalistikk? Ja, mener Espen Egil Hansen. Han tror også journalistikk som har til hensikt å etablere den endelige fakta, eller fasiten, også er risikosport. Styrken i journalistikken er ikke nødvendigvis de endelige svarene, men spørsmålene, sier han.

Hansen viser til at mediene har en etikk som definerer vårt fag, der det står at vi skal være kildekritiske.

– Men vi er ikke gode nok. Det ser vi først og fremst gjennom feilene vi gjør. 

Aftenposten-redaktøren mener det burde være mindre diskusjon rundt faktum, og ser heller at journalistikken er orientert rundt spørsmålene. Han viser til at til tross for at vi har mer dokumentasjon, videoer og data enn noensinne, har det aldri blitt stilt mer spørsmål rundt fakta og dette med fake news. 

Hansen trekker fram at man ser i USA at mange mener pressen ikke stilte de riktige spørsmålene under valgkampen. Spørsmål knyttet til den situasjonen velgerne var i. For eksempel «Hvorfor er det så mye arbeidsledighet?». Han tror grunnen til at mange mister tillit til mediene er nettopp på grunn av at ikke de riktige spørsmålene blir stilt.

– Det er fellen til Donald Trump: At vi skal være mer opptatt av hva som er sant og ikke sant, enn de gode spørsmålene.

Åpne spørsmål

Vibeke Syversen i Kripos vil tipse journalister om å stille åpne spørsmål. Hun påpeker at man røper mye ved å spørre og at vitner ofte svarer villig fordi de gjerne vil hjelpe til. Derfor er det viktig å ikke ha en hypotese og ikke jobbe for å få bekreftet noe. 

Hun får støtte fra nevropsykologen som påpeker at journalister ofte er opptatt av en god historie og narrativer. Det er hukommelsen også. 

– Leder dere intervjuobjektet mot noe spesifikt, vil muligens hukommelsen også gå i den retningen. Å stille åpne spørsmål er det som best sikrer sannheten. Men vi vil aldri kunne stole 100 prosent på sannheten i et minne. Det må vi leve med, sier hun. 

Vibeke Syversen i Kripos og nevropsykolog Ylva Østby under debatten. Foto: Angelica Hagen
Vibeke Syversen i Kripos og nevropsykolog Ylva Østby under debatten. Foto: Angelica Hagen

 

Powered by Labrador CMS