Linn Katrine Yttervik på jakt etter gamle skatter fra arkivet til lokalavisa som feiret 125 år i fjor. Foto: Privat
Linn Katrine Yttervik på jakt etter gamle skatter fra arkivet til lokalavisa som feiret 125 år i fjor. Foto: Privat

Linn Katrine Yttervik mener småsnakk gir de beste snakkisene

I påska logger hun av og på rett som det er, men er hun utenfor mobildekning må hun vite at nyhetsredaktøren er igjen i sivilisasjonen.

Publisert Sist oppdatert

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen. Nå i påsken har vi justert litt på spørsmålene.

Linn Katrine Yttervik er redaktør i Bladet, lokalavisa for Malvik, Meråker og Stjørdal.

Her kan du lese flere Morgenrutinen. 

–  Kaffe, te eller kakao?

– Definitivt kaffe. Kaffe fungerer hele døgnet. Og siden jeg også bor sammen med en kaffenerd er jeg bortskjemt med veldig god kaffe som jeg slipper å lage selv.

– Blir det påskeferie i år, i så fall hvor?

–  Det blir klassisk norsk – i Sverige! Det er i Storlien med toppturer i Sylan, fjellski, alpint, påskeegg, pølser, rebus og den slags. Må psyke meg opp til å pakke bilen.

– Hvordan kobler du av fra jobb i påskeferien?

– Ved å være så lenge utendørs at batteriet på mobilen går flatt. Jeg har fått koblet av mer enn normalt for det har vært en over snittet kald vinter i Trøndelag.

– Hva leser du i påska?

– Akkurat nå leser jeg Haruki Murakami «Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping». Jeg skal løpe halvmaraton i Praha rett etter påske og nå prøver jeg å lese meg i form. Men jeg satser på å lete fram litt drap og mysterier snart.

– Hvilke medier må du innom, selv når du har fri?

– Bladet, Adressa, Trønder-Avisa og VG er jeg innom på autopilot. Og så kjører jeg en litt mer tilfeldig runde av både nære og fjerne aviser. Og sosiale medier.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i påska?

– At det er slutt på krig, nok mat til alle og at det allikevel går an for menneskene å leve på planeten jorda slik vi kjenner den i dag. Men det blir jo en drøyt lang tittel, så alternativt at Elvis Presley ikke er død, men lever i sus og dus på et bosenter i Stjørdal.

– Hvilke ideer til gode saker får du når du er på ferie, og hvordan får du dem?

– Som regel får jeg gode ideer av å snakke med folk. I heisen, i parkeringshuset, ved postkassa, i barnehagen, på trening, på toget og så videre. Småsnakk er undervurdert. Det gir de beste snakkisene. Og ved å snakke med mer tradisjonelle kilder. Forøvrig er jeg veldig glad i å lese andre aviser. Jeg hamstrer aviser i inn – og utland. Det er mange flinke folk rundt omkring som lager mye god og inspirerende journalistikk.

– Hvilket jobbverktøy klarer du deg ikke uten i påskeferien?

– I korte perioder klarer jeg meg uten jobbverktøy. Familiehytta ligger langt borte fra sivilisasjonen og har verken strøm, vann eller mobildekning. Der må vi løpet opp på en fjelltopp for å sende meldinger. Og etter noen dager vet vi ikke hva klokka er engang. Det er helt Farmen. Men når jeg drar dit må jeg vite at for eksempel nyhetsredaktøren blir igjen i sivilisasjonen. I påska tror jeg vi er på en litt mer sivilisert hytte, så da skal jeg ha med det meste av elektroniske hjelpemidler. Det skjer jo alltid noe i påska. Og det gnager meg fortsatt at jeg var i Frankrike i påska under Nokas-ranet i 2004, da jeg jobbet i Stavanger.

– Når sist så du journalistikk som inspirerte deg og hva var det?

– Jeg har nettopp vært både på Hell-konferansen og Polaris-konferansen og der ble det presentert mye bra håndtverk. Jeg er imponert over hvor mye bra små redaksjoner med lite ressurser klarer å få til. Og hvordan større norske redaksjoner er i stand til å presentere journalistikk. Som for eksempel spesialutgaven til VG Helg på «Det Hvite Raseriet» som nettopp vant gjev pris. Jeg synes generelt vi lever i en tid hvor det lages mye bra journalistikk.

– Hvilket spørsmål er det viktigste for en journalist?

– Som regel de man stiller seg selv. «Har jeg satt meg inn i begge sidene av saken?» for eksempel.

– Når logger du av i ferien?

– Med to gutter på fire og seks år logger jeg av og på rett som det er. Vi er nå på vei inn i en intens jakt på den forsvunne diamant. Vi øver på å tape alle mann. Da er det bare å legge bort mobilen.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Har vært uten mobil en måneds tid et par ganger. På Grønland og i Himalaya. Men det var før jeg begynte i denne jobben. I nyere tid er rekorden ei helg. Og da er det med skrekkblandet fryd jeg slår den på. Utrolig nok er verden stort sett den samme selv om jeg har vært uten mobil noen dager.

Powered by Labrador CMS