KOLLEGIALITET: E24 skal være fair og kollegial, ved å behandle andres innhold slik vi ønsker at andre skal behandle vårt. Foto: Birgit Dannenberg
KOLLEGIALITET: E24 skal være fair og kollegial, ved å behandle andres innhold slik vi ønsker at andre skal behandle vårt. Foto: Birgit Dannenberg

– Vi er ikke stofftyver

Ansvarlig redaktør Per Valebrokk i E24 liker dårlig å bli kalt snylter og stofftyv.

Publisert   Sist oppdatert

– Vi driver ikke industriell rapping. Vi bruker forsvinnende lite tid på å klippe nyhetssaker. Når vi gjør det, er vi oppriktig opptatt av å gjengi andre på en skikkelig måte. E24.no lager 20 ganger så mange egne saker som vi klipper, poengterer han.

Debatten om opphavsrett og sitatpraksis har blomstret opp etter Amund Djuves angrep på E24.no og Kampanje.com under Nordiske Mediedager i Bergen. Dagens Næringslivs ansvarlige redaktør beskyldte de to nettavisene for å snylte systematisk på DNs journalistikk.

Ikke tid

Djuve hadde ikke anledning til å møte Valebrokk til et felles intervju. E24-sjefen mener DN-redaktørens utspill inviterer til en viktig diskusjon alle redaksjoner bør ta.

– Men jeg synes det er spesielt at han velger å ta debatten ved å rulle ut hele batteriet mot E24.no og Kampanje.com. Kjernen i diskusjonen er at verken E24 eller andre redaksjoner, heller ikke DN, kan late som man ikke ser en nyhet. Det vil være feil å gå helt bort fra den tradisjonelle klipp og lim-journalistikken. Det har en verdi for leserne å bli oppdatert om nyhetsbildet hver morgen.

Valebrokk mener det ikke er antallet klippsaker som er hovedpoenget, men måten man klipper på. Han innser at også E24 gjør seg skyldig i brudd på lover og regler.

– Selvsagt bommer også vi på opphavsretten. Men vi er bevisste. Vi har regler som slår fast at det skal framgå tydelig hvor vi klipper fra, minst to ganger, og vi skal lage korte saker, framholder han.

Valebrokk legger til at det er umulig å definere hva en kort sak er. Alle skjønner at 300 ord er for langt, mens tre ord er for kort.

Han er sikker på at redaksjonen hans ikke er blant de største klipp-synderne.

– Vi har vært for grådige, i likhet med andre. Blant annet klippet vi den såkalte Vepsestikk-saken fra DN. Det var en lesesak som ikke var viktig i nyhetsbildet. Men hvis Djuve hadde giddet å sjekke, ville han sett at både Hegnar.no og Dn.no klipper mer fra DNs papiravis enn vi gjør, sier han.

Tydeligere

– Etter Djuves utspill lovet du å ta opp med dine ansatte hvordan dere skal praktisere sitering. Hva har dere kommet fram til?

– Ingenting, foreløpig. Vi diskuterer fortsatt internt. Vi kommer til å ende opp med enda tydeligere retningslinjer, men med samme grunnprinsipper som før.

Kommunikasjonsrådgiver Anders Cappelen foreslo i DN nylig at Norsk Presseforbund bør vurdere tydeligere retningslinjer for god sitatskikk. Dette er Valebrokk enig i.

– Det vil være bra for alle, og det er en prosess jeg gjerne vil delta i. Det er vanskelig å si at man følger lover og regler for opphavsrett og sitater, når selv ikke generalsekretæren i Norsk Redaktørforening kan gi et klart svar på hvor grensene går. Derfor kommer jeg til å ta kontakt med Nils Øy. Jeg opplever at hans måte å lese regelverket er for uskarp og lite egnet til å utarbeide klare retningslinjer, sier Valebrokk.

Øy fortalte sist uke Journalisten.nos lesere hvilke regler han mener redaksjonene må forholde seg til når de siterer andre medier.

Grenseoppgang

Norsk Journalistlag har ikke diskutert eller tatt stilling til ønsket om nye retningslinjer.

– Rettstilstanden er klar, selv om noen innenfor mediebransjen ikke gjør store anstrengelser for å finne ut hvor grensene går, sier rådgiver og advokat Stein Larsen, som har lang erfaring med opphavsrettsspørsmål i NJ.

Larsen betegner det som bra, og interessant, at utgiverne og redaktørene nå selv tar opp medienes praktisering av opphavsretten og sitatretten i åndsverkloven. Han tror det kan ha sammenheng med den økonomiske krisen mediene befinner seg i.

– Selv om man har trøbbel med jussen, kan man vel lene seg litt på etikk, faglig stolthet og respekt for det andre har skapt og bruke det som veiledning.

Ifølge Larsen er det normalt i strid med sitatretten og en krenkelse av opphavsmannens rettigheter, dersom den som siterer ikke skaper noe nytt selv.

– Man skal ikke snylte på det andre har skapt. Sitatrettens begrunnelse ligger i at den skal bidra til debatt og meningsutveksling. Man kan sitere fra et offentliggjort verk, ikke gjengi alt det andre har skapt uten å tilføre noe selv.

I sin redegjørelse for Journalisten.no skriver Øy blant annet:

– Sitatretten (må) aldri utøves i økonomisk konkurranse med rettighetshaver.