Fotografene får ikke ta bilder fra første rad på galleriet i Stortinget, og fra salen når det ikke er møter. Foto: Kathrine Geard
Fotografene får ikke ta bilder fra første rad på galleriet i Stortinget, og fra salen når det ikke er møter. Foto: Kathrine Geard

Protesterer mot forbudsregler

Vil fjerne begrensninger for journalistisk virksomhet i stortingsbygningen.

I et brev til Stortingets administrasjon kommer Norsk Redaktørforening og Stortingets presselosje med en lang rekke kritiske - og til dels syrlige - innvendinger mot et utkast til «Reglement for fotografering og filming i Stortinget». (PDF)

Hvis regleendringene blir innført vil de ifølge NR og Presselosjen begrense fotografenes bevegelsesfrihet og muligheten til spontane politikerintervjuer inne på Stortinget. Flere av restriksjonene som tas opp i brevet er også med i dagens regelverk.

NR og Presselosjen, representert ved henholdsvis generalsekretær Arne Jensen og leder Tron Strand, ber Stortingets administrasjon om å endre eller fjerne flere av regelpunktene. Jensen og Strands kommentarer er preget av både oppgitthet og underfundig humor i argumentasjonen for mindre firkantede regler for mediefolks arbeidsmuligheter i nasjonalforsamlingen.

– Kategorisk

Tidlig i regelverket slås det kategorisk fast at «Ingen kan fotografere i Stortingets resepsjoner eller kantiner/restauranter.» Dette er i tråd med dagens praksis.

“Vi mener det er uheldig med kategoriske forbud, all den tid det kan tenkes unntak. Vil det for eksempel være et brudd på regelverket når media filmer/fotograferer statsministeren og de ulike partilederne som ankommer Løvebakken og går gjennom resepsjonsområdet på vei til partilederdebatt valgnatten?”, spør brevskriverne.

Etter NR og Presselosjens syn bør det heller stå:

«Fotografering i Stortingets resepsjoner og kantiner/restauranter er som hovedregel ikke tillatt».

Forhåndsavtale

De nye reglene viderefører også en regel om forhåndsavtale med Stortinget hvis det skal fotograferes i stortingssalen utenom møtene. I forslaget til nytt regelverk heter det blant annet: «Med profesjonell fotografering» menes fotografering til enhver kommersiell bruk, herunder blant annet til medieoppslag, utarbeiding av valgkampmateriale og lignende».

NR og Presselosjen viser til at fotografering ” til medieoppslag” er en helt sentral del av det daglige journalistiske arbeidet på Stortinget.

“Vi reagerer på at vår ordinære virksomhet sidestilles med rent kommersielle aktører. For oss fremstår det som urimelig at fotografering, som er tillatt når det er møte, er underlagt en godkjenningsordning når det ikke er møte. Det vil, etter vårt syn, være en rekke uproblematiske saker hvor fotografering åpenbart må tillates, for eksempel å ta bilde av en representant på representantens plass. Det er samtidig uproblematisk å rette seg etter det generelle fotoreglementet for stortingssalen”.

Advarer mot begrensninger

Brevskriverne og deres organisasjoner ønsker ikke en situasjon hvor ordinær, journalistisk virksomhet blir underlagt unødige begrensninger, understreker de.

I brevet peker Jensen og Strand på en mulig løsning: at mediene ikke trenger å inngå avtale med Stortingets besøks- og formidlingsseksjon, men at besøks- og formidlingsseksjonen skal følge/være til stede under slik fotografering. Det siste for å sikre at det generelle regelverket overholdes.

Misforståelse

De to påpeker også en åpenbar misforståelse i det nye regelverket. Under punkt 4.1 Generelt står det at «forholdet mellom Stortinget og mediene er regulert av «Pressens etiske retningslinjer» og «Vær varsom-plakaten» (VVP)».

“Dette er vel ikke helt presist. Forholdet mellom mediene og Stortinget er regulert av det til enhver tid gjeldende regelverk på Stortinget, mens pressens arbeid blant annet er regulert av Vær varsom-plakaten, redaktøransvaret og i noen grad straffeloven”, heter det i brevet til Stortinget

Underholdningsverdi

Brevet har en ikke ubetydelig underholdningsverdi i kommentarene til Punkt 4.2, «Fotografering under møter i stortingssalen», underpunktene i) og j).

Punkt i) lyder slik: “Av sikkerhetsmessige hensyn er det forbudt å fotografere fra første rad på publikumsgalleriet. Det er også forbudt å lene seg over rekkverket”.

Dette er også i tråd med dagens regler. Jensen og Strand mener at punktet representerer en utfordring, i og med at en betydelig del av stortingssalen dermed ikke blir synlig for fotografer.

“De må kunne utføre sin jobb. Dette kan løses med et varsomhetspunkt hvor det understrekes at fotografer må være særskilt aktsomme for ikke å miste fotoutstyr ned i salen”, foreslår de.

Fotoforbud

Dette er punkt j): ” Det er ikke tillatt med fotografering som synliggjør innholdet i representantenes notater, dokumenter, mobiltelefoner, nettbrett eller lignende.”

Brevskriverne stiller seg undrende til om dette punktet er helt gjennomtenkt og ønsker det derfor helt fjernet. Rent lovteknisk framstår det etter deres oppfatning som et generelt fotograferingsforbud, mens de oppfatter at Stortingets intensjon er å hindre publisering av fortrolig, personlig eller privat informasjon.

“Straffeloven inneholder bestemmelser som rammer publisering av private opplysninger. Også Vær Varsom-plakaten har veiledninger og regler for dette. Utfordringen i dette tilfellet er at Stortinget legger opp til ”sensur ved kilden”, det vil si at for å hindre uønsket publisering, så nedlegger man forbud mot innhenting av informasjon”, skriver Jensen og Strand.

Kun etter avtale

Mot slutten av brevet tar NR og presselosjen for seg punkt 4.6, «Særlig om bruk av opptaksutstyr, lyssetting og større produksjoner». Der heter det at opptaksutstyr kan brukes «kun etter avtale med intervjuobjektet».

Jensen og Strand minner om at det er svært vanlig på Stortinget at opptaksutstyr, enten det er kamera for levende bilder, stillsfoto eller lydopptak, brukes uten avtale med intervjuobjektet.

“Svært ofte vil intervjuobjektet svare på spørsmålene, selv om det ikke foreligger en forhåndsavtale. Svaret i seg selv blir å betrakte som en aksept. Media er selvfølgelig underlagt sitt interne regelverk, samt adgangsreglementet på Stortinget, og vil rette seg etter dette. Hvis en person ikke ønsker å bli intervjuet, skal det respekteres”, skriver de to.

NR og presselosjen foreslår en løsning der det innføres en hovedregel om at opptaksutstyr kun skal kunne brukes etter avtale med intervjuobjektet. En hovedregel har en åpning for unntak, påpeker de.

Powered by Labrador CMS