Lillesand kommune fikk den første åpenhetsprisen

Lillesand lar ansatte snakke fritt og ber om kritikk. Belønnet med Norsk Presseforbunds nye åpenhetspris.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Prisen, som ble delt ut på historiens første Åpenhetsting i regi av Norsk Presseforbunds offentlighetsutvalg, skal fremme innsats for økt åpenhet og innsyn. Lillesand kommune ble den første vinneren.

– Kommunen har særlig utmerket seg positivt gjennom sitt informasjonsreglement og sin praksis, sa juryleder Erik Boe.

Ansattes rett

Kommunens reglement legitimerer blant annet ansattes rett til å ytre seg kritisk til offentligheten og gjør det også klart at man ønsker kritiske tilbakemeldinger internt velkommen.

– Lillesand er også en foregangskommune når det gjelder å bruke moderne IKT for å skape åpenhet rundt sin virksomhet. Men det viktigste er det kommunen sier om meroffentlighet, nemlig at det skal praktiseres i størst mulig grad, sier Boe.

Tung prosess

Ordfører Arne Thomassen og rådmann Halvard Aglen mottok prisen på vegne av kommunen.

– Vi takker for prisen. Den vil sikkert bidra til mer åpenhet i stat, kommuner og fylker. Og det er nødvendig for å skape mer troverdighet. Altfor mye foregår fortsatt bak lukkede dører, påpekte Thomassen.

Han fortalte at kommunen startet sitt åpenhetsprosjekt i 2002, men at det har vært en tung prosess med mange utfordringer underveis.

– Da vi ville legge all saksbehandling ut på nettet var datatilsynet skeptisk. Men vårt mål var å bli en bedre kommune, og vi visste at det var riktig for å skape tillit, sa Thomassen.

Flavius

Ordføreren hadde også et lite spark til pressen på lager.

– Til tross for at våre dører er åpne viser det seg at pressen ikke alltid er så interessert.

Og med et smil la Thomassen til at han nettopp var blitt oppringt av en lokal journalist som hadde sett på møtekalenderen at han hadde litt tid ledig.

– Jeg fortalte at jeg var dratt til Oslo i full fart. Men han spurte ikke hvorfor jeg måtte det.

Hvem var så Flavius?

I Romertida var det bare presteskapet, pontifikalkollegiet, som visste hva som sto i lovene. Borgerne risikerte altså å begå lovbrudd fordi de ikke kjente til hva som var forbudt.

Flavius var en modig slave som stjal de hemmelige formuleringene og offentliggjorde dem for hele folket, og slik svekket presteskapets makt.

Powered by Labrador CMS