– Her har mediene gått for langt og vært for slepphendte. De har gitt mange opplysninger med mange identifikasjonstegn, men uten relevans for selve saken, sier Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund.
– Vi har ikke hatt til hensikt å gjøre det vanskelig å finne fram til Lommemannens identitet. Vi har bare latt være å publisere navn og bilde for å ikke skape vansker for politiets etterforskning av saken, svarer Olav Bergo, sjefredaktør i Bergensavisen (BA).
Mange digitale spor
Etter at Lommemannen ble pågrepet 11. januar, fikk vi gjennom mediene kjapt vite alderen hans, at han var bedriftsleder, at han hadde en bror som var i politiet og at han var ivrig deltaker på motorsportarrangementer. Også formuen hans ble gjort kjent, sammen med bilde av hus, bil og naust. Og enda litt til.
– For ti år siden ville mange av disse opplysningene vært helt ufarlige. I dag er det annerledes, sier Jan Ove Årsæther, nyhetsredaktør i TV 2. Han er ikke umiddelbart enig med dem som mener identifisering i sedelighetssaker skal vente helt til politiet har tatt ut tiltale og tviler på at Kokkvold har støtte fra de fleste redaktører. Samtidig maner han øyeblikksmediene til større vaktsomhet:
– Det er ingen journalistisk prestasjon å være først med å publisere irrelevante opplysninger, sier nyhetsredaktøren. Han kritiserer nettmedier for straks å gjengi bilder av siktedes båtnaust og nøyaktige tall for inntekt og formue.
– Teknologien har gjort slik informasjon lett tilgjengelig, men gjør det samtidig mer nødvendig å tenke seg om, sier Årsæther og understreker at samme krav gjelder etermedier som Nyhetskanalen.
Noen som kanskje ikke har gjort det, er Bergens Tidende (BT). Sjefredaktør Einar Hålien beklager at de publiserte et arkivbilde som inneholdt digitale spor, men varsler at de nå vil ta den digitale alderen innover seg.
– Vi skjønte for seint at det lå tekstinformasjon i bildet som kunne brukes til å identifisere Lommemannen. Det er bare å innrømme at vi ikke er helt oppdatert på de utfordringene digitalisering av informasjon innebærer, og vi lager derfor en hvitbok for å unngå lignende glipper i redaksjonen i framtida, sier Hålien.
Uskyldig mistenkt
Vær Varsom-plakatens §4.7 fastslår at identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov, men åpner likevel for identifisering i enkelte spesielle tilfeller – slik som «der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke».
– Det er fort gjort å bli mistenkt på grunn av opplysninger som kan passe og ramme mange. Det har vi fått flere eksempler på den siste uka, og det er et viktig argument for identifisering. Eneste grunnen til at vi ikke har gjort det foreløpig, er altså hensynet til politiets etterforskning, kommenterer Bergo.
Også Årsæther trekker fram politiets argument om at bilde og navn på Lommemannen kan svekke etterforskningen, som viktig for TV 2s beslutning om å ikke røpe identiteten. Han tilbakeviser likevel at dette betyr at TV 2 pleier å rette seg etter politiets ønsker.
– Bare i løpet av kort tid har vi fått to andre oppfordringer fra politiet om identifisering som vi ikke har fulgt. Det er ikke politiets synspunkter som betyr noe i våre avgjørelser. Det er våre egne vurderinger som må gjelde, fastslår Årsæther.
Nettdebatt om Lommemannen
«Lommemannen tatt i Bergen i morges. I redaksjonen vet vi hvem han er. Bør vi gå ut med navn og bilde av mannen i avisen i morgen? Hva synes du?». Sitatet er hentet fra Bergensavisens nettsider fredag 11. januar. Oppfordringen førte til en like omfattende som engasjert debatt, men Bergo tilbakeviser at BA lot stemningen på nettdebatten påvirke sin egen avgjørelse om identifisering.
– Mange blant publikum har veldig svak forståelse for problemstillingen med navn og bilde, de tror bare det er et spill vi i mediene driver med. Gjennom debatten får vi både mange verdifulle innspill, samtidig som vi har mulighet til å skape større forståelse for de etiske valgene vi må forholde oss til, forklarer Bergo debatten med. Han bekrefter også at flere av debattantene oppga Lommemannens identitet, men at BA hadde to medarbeidere som fulgte med på alle innleggene og slettet de som navnga mannen umiddelbart.
– Men i løpet av det ene sekundet mellom publisering og sletting hadde Google allerede rukket å indeksere et av disse innleggene, slik at det gikk an å google seg fram. Det viser hvilke utfordringer den nye teknologien byr på, kommenterer Bergo.
Bare spørsmål om tid
Både TV 2, BT og BA bekrefter at de vil identifisere Lommemannen med navn og bilde, men ingen vil si noe nærmere om når.
– Pågripelse, tilståelse, siktelse og tiltale. I en krimsak er det mange ulike faser som kan peke seg ut som et naturlig tidspunkt for identifisering. Vi følger etterforskningen nøye, og stadiet den er kommet til vil ha stor betydning for når vi går ut med navn og bilde, sier Bergo.
– Vi har en stige for identifisering etter hvor sikker saken er, uttaler Hålien. Også Årsæther peker til etterforskningsresultatene som avgjørende, samtidig som han sier at TV 2 ikke vil la seg påvirke av hva «de mange på nettet» gjør.
– Det vil være feil av oss å handle annerledes enn det vi mener er riktig, av frykt for hva borgerjournalistene vil publisere. Deler av nettjournalistikken synes å se det som en prestasjon å finne mest mulig og få det ut kjappest mulig. Men en viktig del av journalistikken handler også om å sile informasjon.
