Lindh ville degradere Røsten
Dagbladets konsernsjef Jan Lindh ønsket å skifte ut DB Medialabs administrerende direktør Rune Røsten. Da Røsten takket nei til et tilbud om å bli utviklingssjef i stedet, fikk han sparken. I dag møttes partene i retten.
Da Rune Røsten plutselig forlot Dagbladet i april i fjor, etter ti år i bedriften, ble det offisielt grunngitt med at han var uenig i Dagblad-konsernets ønske om en sterkere integrering av papir- og nettredaksjonene. Men selv om Røsten presiserer at «bildet var sammensatt», så bekrefter han at den direkte årsaken til hans avgang, var en sterk konflikt med daværende fungerende konsernsjef Jan Lindh.
– Vi hadde et møte noen få dager før styremøtet onsdag 18. april. Jeg tok opp det jeg mente var viktig for DB Medialab: Det uavklarte forholdet mellom papir og nett, det svake annonsesalget og de mange uklarhetene som preget kommandolinjene i organisasjonen. Det var en suppe som jeg ønsket å rydde opp i. Men jeg fikk mager respons fra Lindh på dette. I stedet fikk jeg et tilbud om en ny posisjon i selskapet, som utviklingssjef. Det gjorde meg nokså paff, sier Rune Røsten som i dag er administrerende direktør i VG Nettby.
Vurderte tilbudet
Ifølge Røsten avviste han ikke tilbudet, selv om det innebar en degradering. Han brukte helga til å vurdere situasjonen, men følte at det var for mange uklarheter rundt hans nye posisjon til å ta en beslutning. Hans forsøk på å få svar på alle sine spørsmål førte imidlertid ikke fram, og han valgte derfor å si nei til tilbudet. Det kontante svaret fra Lindh var å be ham om å si opp sin stilling og fratre frivillig. Da han nektet dette, fikk han i stedet sparken.
– Jeg sa ikke nødvendigvis nei til selve stillingen som utviklingssjef, men så mange usikkerheter og et ultimatum med svært kort betenkningstid gjorde det umulig. Det ble for mye og for useriøst, sier Røsten.
Jan Lindh, som i dag er styremedlem både i DB Medialab og Dagbladet, ønsker ikke å kommentere Røstens påstand.
– Denne saken verserer nå i rettsapparatet, og da er jeg fraskåret fra å snakke om dette i mediene. Jeg føler det ville bli helt feil, og altfor uryddig og lite seriøst. Det burde også Rune Røsten gjøre, svarer Lindh på Journalistens henvendelse. Og tilføyer:
– Men etter rettssaken er Dagbladet sikkert villig til å komme med noen uttalelser.
Dagbladet stoppet utbetalingen
Da Rune Røsten forlot Dagbladet, fikk han med seg et halvt års etterlønn. Men da det i september ble klart at han 1. november skulle begynne hos konkurrenten VG Nettby, og samtidig uttalte at han hadde endret syn i den såkalte kildekode-saken, svarte Dagbladet med å stoppe utbetalingen av etterlønna.
Det førte igjen til at Rune Røsten stevnet sin tidligere arbeidsgiver for retten, for urettmessig avskjedigelse og for å ha stoppet utbetalingen av sluttpakken.
– Da lønna uteble, trodde jeg først det var en glipp. Men etter noen dager fikk jeg opplyst fra lønningsavdelingen at konserndirektør John Arne Markussen hadde gitt beskjed om at utbetalingen skulle stoppes.
Meningsløs rettssak
Dagbladets avgjørelse skal ha vært begrunnet med at Røsten hadde innledet samarbeid med konkurrenten VG i «karanteneperioden», og at han i et intervju med Dagens Næringsliv innrømmet at han hadde endret syn i kildekode-saken, hvor programmerer Fredrik Kristiansen (som utviklet Dagbladets nettsamfunnet Blink og seinere startet VGs Nettby) ble beskyldt for å ha tatt med seg kildekoden over til sin nye arbeidsgiver VG.
– Jeg har forståelse for at folk kan synes det er rart at jeg endret syn, men internt i Dagbladet var det kjent at jeg var i tvil om dette lenge før jeg måtte gå. Jeg har heller ikke uttalt meg om noe eller bidratt med noe som er i strid med den sluttavtalen som jeg inngikk med Dagbladet, hevder Rune Røsten som mener kildekodesaken ikke har noe med hans avskjedigelse å gjøre.
– Derfor er jeg forundret over at Dagbladet har tatt med stevningen mot Kristiansen som bilag til min sak, sier Røsten. Han har liten forståelse for at Dagbladet har satt seg på bakbeina og holdt tilbake deler av sluttpakka, slik at saken har endt i rettssalen.
– Det er helt meningsløst. Dagbladet bør heller bruke kreftene på å beholde de folkene de har, enn å jage de som allerede har sluttet.