Det ene benet til Sayed Pervez Kambakhsh (23) rister. De tradisjonelle afghanske klærne er rene, men han ser kald ut der han sitter barbeint på fengselsdirektørens kontor. Kambakhsh snakker lavt. Noen meter unna sitter direktøren selv i et møte. Vi blir holdt under oppsikt.
I slutten av januar ble Kambakhsh dømt til døden av en lokal domstol i Balkh-provinsen i Nord-Afghanistan. Da han møtte opp i retten, var han så sliten og redd at han ikke torde å be om en forsvarer. Han følte seg som offer i en sak der alle bevisene var fabrikkert. Han ba ikke om en advokat fordi han fryktet forsvareren også ville motarbeide han. Fire minutter tok rettssaken der han fikk dødsdommen, ifølge Kambakhsh. Nå skal saken opp på nytt for en domstol i hovedstaden Kabul.
Truet på livet
Kambakhsh har satt sitt fingeravtrykk og signatur på et ark der han erkjenner at han har skrevet deler av en tekst der det drøftes hvordan Koranen er kvinnefiendtlig. Kambakhsh er også anklaget for å ha delt ut teksten til medstudenter på universitetet i byen Mazar-e-Sharif i Nord-Afghanistan.
– Jeg ble tvunget til å tilstå av politiet. Jeg fikk beskjed om at jeg kom til å bli drept hvis jeg ikke skrev under på tilståelsen.
Kambakhsh understreker at ifølge afghansk lov skal du ikke kunne dømmes på bakgrunn av tilståelser som er framkommet ved tvang. Det afghanske etterretningspolitiet som avhørte han er beryktet for å ta i bruk voldsomme avhørsmetoder.
Karzai presses
Presidenten Hamid Karzai blir presset av en rekke regjeringer til å gripe inn og benåde Kambakhsh. Men i Afghanistan har religiøse ledere mobilisert kraftig for at dommen skal bli opprettholdt.
– Jeg vet Karzai har lovet den amerikanske utenriksministeren Condoleezza Rice at jeg skal få en rettferdig rettssak i Kabul. Men mullaene i Afghanistan har veldig stor makt. Når de har klart å presse domstolen her i Mazar-e-Sharif til å dømme meg til døden, kan det hende at de greier det samme i Kabul.
Mange trusler
Kambakhsh har verken på seg håndjern eller fotlenker. Med fengselsdirektøren i samme rom svarer han ikke overraskende at han har det bra. Men ifølge broren til Kambakhsh skal en talibaner som han deler celle med ha prøvd å angripe han. Flere av de andre fangene og fengselsbetjentene forsøker å beskytte Kambakhsh.
Kambakhsh jobbet for avisen Jahan-e-Naw ved siden av journaliststudiene ved universitetet i Mazar-e Sharif. Han sier han tror det er kritiske artikler i denne avisen som førte til at religiøse medstudenter valgte han som offer for de falske anklagene.
– Afghanske journalister trues stadig. Vi lever i et tradisjonelt samfunn, og det er ingen kultur for en fri presse i Afghanistan. Det er mange som motarbeider dem som forsvarer ytringsfriheten, sier Kambakhsh.
Han sier at selv om saken er direkte rettet mot han, er den samtidig et angrep på alle journalister i Afghanistan.
To menn kommer inn og setter seg på kontoret til fengselsdirektøren. De har ikke uniformer som de andre besøkende. De har på seg grå dresser. Kambakhsh ser bekymret mot dem. Jeg spør om hva han vil si når saken hans kommer opp på nytt i Kabul. Kambakhsh sier han ikke kan svare på spørsmålet. Han hvisker at mennene som er kommet inn er fra etterretningspolitiet. På sedvanlig høflig afghansk vis beklager han at han ikke kan fortsette intervjuet. Vi går ut sammen. Kambakhsh går bortover mot cellen som han deler med over 30 andre fanger. Idet døra låses opp, snur han seg, vinker og smiler forsiktig.
Ikke i tvil om dødsdommen
Saken til Kambakhsh er svært kontroversiell i Afghanistan. Flere av dem som prøver å få han løslatt, ønsker ikke å bli intervjuet. De er redde det kan skade saken. Forsvarerne av dødsdommen er imidlertid mange, sterke og snakker gjerne.
På skrivebordet til lederen for domstolene i Balkh-provinsen, Fazel Wahab, ligger en bok med tittelen «En guide til implementering av internasjonal strafferett». Ved siden av ligger en kulepenn formet som en dommerklubbe. Wahab sier det ikke er noe tvil om at dødsdommen mot Kambakhsh er i tråd med afghansk lov. Han hevder Kambakhsh blant annet har skrevet at Muhammed drepte og voldtok.
– Salman Rushdie og en del andre har fornærmet profeten Muhammed, men ingen i verden har noen gang kommet med så mange alvorlige og direkte fornærmelser som Kambakhsh. Ifølge tusen bøker skal dette straffes med døden, sier Wahab, mens vi hører bønnerop fra moskeen like ved.
– Rettssaken til Kambakhsh tok bare fire minutter. Er det normalt?
– Det stemmer ikke. Han ble framstilt for retten to ganger. Begge seansene varte mellom 30 minutter og en time. Spørsmålene og svarene er blitt skrevet ned. Aktor og tre dommere var til stede. Kambakhsh sa han ville forsvare seg selv og derfor ikke trengte advokat.
– Du er ikke i tvil om at Kambakhsh har fornærmet profeten? Det er blitt sagt at noen andre studenter skrev ut og distribuerte teksten som ligger til grunn for dommen.
– Kambakhsh har selv skrevet under på at han har skrevet tre av avsnittene i dokumentet som han delte ut. Lærere og medstudenter har fortalt at han alltid holdt innlegg mot islam og profeten i timen. Det er ikke noe tvil om skyldspørsmålet, sier Wahab.
Han betegner rettsprosessen mot Kambakhsh som uproblematisk, men svært viktig.
– Dette er en historisk alvorlig fornærmelse mot profeten og den afghanske loven er veldig klar på dette området. Straffen er døden.
– Må bli henrettet
Midt i Mazar-e-Sharif sentrum underviser Abdul Khaleq om lag 60 gutter i Koranen. Rundt omkring på gårdsplassen sitter unge gutter og vagger og gjentar Koran-vers. I et lite rom sitter Khaleq på et par pledd og forklarer hvorfor han gir sin fulle støtte til dødsdommen mot Kambakhsh:
– De som fornærmer profeten begår en svært alvorlig forbrytelse og må bli henrettet, sier Khaleq.
Journalisten treffer Khaleq noen dager etter at han deltok i en demonstrasjon mot publiseringen av de danske karikaturtegningene av Muhammed. Han demonstrerte fordi han mener tegnerne framstiller Muhammed som en voldelig mann som oppfordrer til terror.
– Hvis disse tegningene hadde blitt laget i Afghanistan eller i et islamsk land, skulle straffen ha vært den samme som den Kambakhsh fikk. De skulle ha blitt dømt til døden.
Press provoserer
En rekke islamske ledere i Afghanistan har gått ut og erklært sin støtte til dødsdommen mot Kambakhsh. Soroush Kazemi er koordinator i organisasjonen «Civil Society and Human Rights Network» i Mazar-e-Sharif. Han sier all oppmerksomheten rundt dødsdommen i verste fall kan føre til at den blir opprettholdt eller at Kambakhsh må tilbringe lang tid i fengsel. De islamske lederne i Afghanistan blir nemlig svært provoserte når omverden prøver å fortelle dem hva de skal gjøre.
– Saken er blitt veldig politisk og den har blitt for stor. Det er en fare for at den ender som en statuering av et eksempel. På tross av protester fra USA, Storbritannia og FN, skal ingen kunne fornærme Muhammed i Afghanistan. Mullaene har svært stor makt her, sier Kazemi.
