En omfattende brevutveksling mellom Fredlys og DNs advokater avdekker en interessant grenseoppgang mellom den nye tvisteloven som ble innført 1. januar i år, og de spesielle hensyn (§ 3.4 i Vær Varsom-plakaten) mediene må ta for å beskytte sine kilder.
Advokat Kyrre Eggen, fra advokatfirmaet Wiersholm, Mellbye & Bech, mener at DN har framsatt ærekrenkende og udokumenterte påstander om at hans klient Arne Fredly har bedrevet ulovlig innsidehandel og er under etterforskning i fem land. Fredly har varslet søksmål mot DN og ber om å få utlevert bevis for avisas påstander, under henvisning til nye regler i tvisteloven.
DNs advokat, Vidar Strømme i advokatfirmaet Schjødt, avviser at tvisteloven kan benyttes til å kreve at DN skal bryte kildevernet. Strømme fastholder at avisas artikler om Fredly er korrekte, og viser til den omfattende redegjørelsen DN har levert i forbindelse med den kommende klagebehandlingen i Pressens Faglige Utvalg. Fredlys klage på DN vil bli behandlet av PFU 27. mai.
– Ikke kildejakt
Eggen, som har skrevet doktoravhandling om ytringsfrihet, avviser at han og Fredly jakter på DNs kilder.
– Det vi ber om, i forbindelse med forberedelsen av et søksmål, er at DN legger fram bevis eller dokumentasjon som kan påvirke grunnlaget for en rettssak. Vi jobber med stevningen, og vil reise sak når den er ferdig, sier Eggen.
Fredlys advokat mener at DN ifølge tvistelovens § 5-3 er pålagt å opplyse om bevis eller dokumentasjon som kan være relevant for saken.
I et av i alt fire brev til DNs advokat ber Eggen om at «det fremlegges kopi av alle bevis i Deres klienters besittelse som kan dokumentere påstandene om at Fredly har bedrevet ulovlig innsidehandel og at han er gjenstand for etterforskning i fem land».
– Feil bruk
Advokat Strømme hevder at Eggens bruk av tvisteloven er feil.
»§5-3 inneholder en plikt til å opplyse om bevis dersom disse er «viktige», og dersom det ikke er grunn til å «regne med» at Fredly er kjent med dem. (…) I den grad temaet for Deres henvendelse er Fredlys egne handlinger, er det vel all grunn for våre klienter til å regne med at den annen part (Fredly) er kjent med dette», skriver Strømme.
I et påfølgende brev understreker Eggen at Fredly ikke er kjent med eksistensen av noen form for bevis som gir grunnlag for de sentrale påstandene i DNs artikler om finansmannen.
I sitt siste brev, datert 5. mai, anfører Strømme:
«Meningen med tvistelovens regler om plikter før sak reises, kan ikke ha vært å gripe inn i pressens vern av upublisert materiale».
Uenige eller ikke?
Eggen avviser overfor Journalisten at det er noen uenighet mellom partene i forhold til hvilken type bevis han og Fredly ber om.
– Det virker som om Strømme forsøker å konstruere en uenighet. De nye bestemmelsene i tvisteloven bygger på en forutsetning om at partene skal vite om hverandres posisjoner, slik at man unngår at en sak blir reist uten grunn. Det ville være dumt om man holder tilbake viktige bevis til like før saken starter, sier Eggen.
Han understreker at Fredly ikke er ute etter DNs kilder eller informasjon som kommer inn under kildevernet.
– Vi har aldri hevdet at vi har krav på å få kildeavslørende opplysninger. Det er helt fair at DN holder sine kilder hemmelig gjennom en rettssak. Men vi mener at tvisteloven pålegger DN å framlegge bevis eller dokumentasjon på det som står i artiklene. DN har ikke oppgitt kilder for sine påstander, og slik informasjon kan jo belyse vårt grunnlag for å gå til sak. Hvis deler av dokumentasjonen vi ber om er underlagt kildevernet, kan den jo framlegges i sladdet versjon, sier Eggen.
– Kreativt
Advokat Strømme betegner kravet fra Eggen og Fredly som kreativt.
– De nye reglene i tvisteloven er myntet på vanlige rettssaker. Lovgiveren har nok ikke tenkt at reglene skal brukes til å forsøke å trenge inn i pressens upubliserte materiale og kilder, slik som i dette tilfellet. Det vil i tilfelle være en utilsiktet konsekvens.
– Men dokumentasjon kan vel framlegges i sladdet versjon, slik Fredly ber om? Mediene krever jo selv at det offentlige utleverer dokumenter, gjerne i sladdet versjon, selv om deler av materialet kan unndras offentlighet?
– Ja, generelt sett kan det være en løsning, hvis det er snakk om et slikt dokument. Men jeg kan ikke si noe om hvilke bevis som finnes og ikke finnes i denne saken. Det kan være en fare for at slike runder om dokumentbevis og vitner kan medføre en krysspeiling av de kildene man har. Det er i seg selv et problem.
Strømme betrakter meningsutvekslingen med Fredly og hans advokat som avsluttet, og DN avventer nå en eventuell stevning.
