Håper på hjelp og støtte fra NJ

– Jeg burde jo være lykkelig og glad. Jeg er i live og har håp om at framtiden skal bli bedre, sier Njaru.

Han forteller at han har forsøkt å få kontakt med noen i Norsk Journalistlag, men foreløpig uten hell. Nestleder Kjetil Haanes i Norsk Journalistlag sa i går til Journalisten at NJ har Philip Njaru i tankene og lover å ta kontakt.

Fikk besøk

– Jeg synes de burde hjelpe og støtte meg, jeg er jo en kollega. Det er mulig de har forsøkt, og det kan ha vært vanskelig siden jeg ikke har hatt mobiltelefon før nå, men det burde være mulig å få tak i meg hvis man ønsker det, mener den kamerunske journalisten som for to uker siden søkte asyl i Norge.

Han hadde imidlertid besøk av lederen for den internasjonale gravekonferansen, Jan Gunnar Furuly, lørdag i forrige uke. Furuly brakte med seg blant annet aviser og en radio.

Det er en type besøk Philip Njaru setter stor pris på. Kasper asylmottak ligger langt inne i skogen i Østfold. Mottaket er en gammel Nike-forlegning med 3-4 brakker som luftforsvaret brukte i sin tid. Og der foregår det ikke mye.

Ren oppbevaring

– Dette er ren oppbevaring, det skjer ingen ting. Jeg står opp, vasker meg og pusser tenner og så er det frokost. Deretter rusler man litt omkring, sover litt, rusler litt til og så er det lunsj. Det samme gjentar seg fram til middag og etter middag inntil det er tid for å køye. Vi har en tv-stue, men det er ganske håpløst, sier Philip Njaru, som understreker at det ikke er ment som noen klage.

Han forteller at det ikke finnes noe som helst tilbud i leiren, ikke engang et bibliotek. Heldigvis får han litt aviser og noen bøker, som sist da han hadde besøk av Furuly. Men det er ellers fullstendig dødt.

Leiren ligger langt utenfor allfarvei, og nærmeste bussholdeplass er to kilometer unna. Asylsøkerne har heller ikke penger slik at de kan ta bussen til Moss eller Oslo og kanskje oppleve noe.

Finansielt innesperret

– Vi er jo ikke internert, men i realiteten er vi finansielt internert. Vi har jo ikke penger til å gjøre noe som helst, sier han.

Den kamerunske journalisten bor på 6-mannsrom i Våler. Han klager ikke og er fornøyd med maten. I det hele tatt aksepterer han tilværelsen, men sier at det er så ensomt, så ensomt.

– Det er en mann til her fra Kamerun, og vi holder sammen, men jeg har ingen problemer med de andre asylsøkerne. Det er hyggelige folk alle sammen, sier Njaru.

Trenger legehjelp

Gjennom Jan Gunnar Furuly har han forsøkt å formidle beskjed til blant annet NJ om at han håper på hjelp til medisinsk behandling. Njaru har vært fengslet og mishandlet en rekke ganger, og har fysiske og psykiske plager etter mishandling og tortur. Han har sterkt nedsatt hørsel på venstre øre, og har problemer både med å spise og sove fordi han under tortur pådro seg biteskader i tungen.

– Jeg har fått asylsøker-ID og har fått forståelse fra UDI om at jeg kanskje kan søke arbeid om to ukers tid. Jeg har blant annet arbeidet som frivillig med flyktninger for Røde Kors i Kamerun, og vil gjerne kunne bidra med noe der, sier Philip Njaru.