Gunnar Bodahl-Johansen. Foto: Birgit Dannenberg

Redaktører bør ned i lønn

– Lønna til mange redaktører er så høy at det ikke kan rettferdiggjøres ut ifra arbeidsbyrde, kunnskapsnivå eller bidrag til produktet, mener Gunnar Bodahl-Johansen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Lønna til redaktørene bør brukes for å hindre nedbemanninger, mener Journalistens lesere. Over 64 prosent mener det er et riktig virkemiddel, men bare 27 prosent synes det er rimelig å spare på lønna til øvrige ansatte.

Undersøkelsen er basert på 1002 tilfeldige valgte NJ-medlemmer, hvorav 363 har svart på spørsmålene.

Må gå foran

I Dagens Næringsliv fikk de ansatte forespørsel om de var villig til å ta et kutt i lønningene sine på fem prosent. Dette valgte de å takke nei til, til tross for at ledelsen gikk foran som et godt eksempel og kuttet i sine lønninger.

Samtidig har redaksjonsklubben i DN spurt medlemmene om de vil ta et kutt i form av mindre arbeidstid.

Redaksjonsklubbens leder Bård Bjerkholt sier til Journalisten at det ikke påvirket journalistenes ståsted at lederne i konsernet kuttet i sine lønninger. Han forteller at selv om de ikke ville være med på lønnskutt, så har flere allerede opplevd det da de jobber mye mindre overtid.

– Det løser jo ikke problemene og blir mest symbolikk. Men skal man få med de ansatte, må redaktørene gå foran slik de gjorde hos oss. Vi ville ikke gå ned i lønn, men de fleste har redusert lønn via redusert overtid, sier Bjerkholt, som mener lønnskutt kan være en midlertidig løsning.

Må gå foran

Tidligere sjefredaktør i Dagens Næringsliv og i TV 2, Kåre Valebrokk, vil ikke ta stilling til om han hadde gått foran og kuttet i sin lønn dersom han fortsatt hadde arbeidet i en av de to bedriftene. Men han er enig med Bjerkholt i at ledelsen må ta teten.

– Det er klart det er lettere å få gjennom lønnskutt og andre sparetiltak i en bedrift dersom lederne går foran. Og det man i hvert fall kan si, er at det ikke blir enklere med kutt i en bedrift dersom sjefen insisterer på å beholde sine goder, sier Valebrokk som også understreker at lederlønninger er noe som angår lederne og styrene.

For generelt

Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening mener det blir et veldig generelt spørsmål å svare på om ledere bør gå ned i lønn, men i gitte tilfeller kan og bør et lønnskutt i ledelsen være aktuelt.

– Hvis det er krise og alternativet kan være å stenge eller si opp mange, er et lønnskutt for ledelsen selvsagt noe som bør vurderes.

– I dagens situasjon, tror du det er noen mediebedrifter som befinner seg i en slik krisesituasjon?

– Ja. Det finnes sikkert noen bedrifter som er såpass hardt presset i markedet at det er naturlig at ledelsen vurderer å redusere egne lønninger og goder.

For stort gap

Klubbleder Gunnar Kagge i Aftenposten var tidligere i høst gjennom en kuttfase i avisen. Han forklarer at lønnskutt ikke har vært drøftet som et alternativ til stillingskutt. Han mener uansett at gapet mellom lønna til journalistene og redaktørene er for stort til at det holder med et flatt lønnskutt.

– Skal det kuttes, er det er helt avgjørende at ledelsen kutter først. Forholdet mellom lederlønn og journalistlønn har åpenbart blitt endret de siste ti årene, så jeg tror det kan gjøres en god del på ledernivå før man er nede på forholdet man hadde for ti år siden.

Klubblederen mener at det i en krisesituasjon kan være aktuelt å ta kutt i lønningene, men da for å få dem tilbake igjen i oppgang.

Også tidligere redaktør og nå IJ-medarbeider Gunnar Bodahl-Johansen mener gapet mellom journalist- og lederlønningene er for store.

– Lederne tjener altfor godt sammenliknet med staben, og de ligger på et så høyt nivå at det ikke kan rettferdiggjøres ut ifra arbeidsbyrde, kunnskapsnivå og bidrag til det redaksjonelle produktet, sier han.

Bodahl-Johansen er usikker på hva slags effekt lønnskutt vil ha og viser til at det er avhengig av strukturen til bedriften.

– Men i de situasjonene hvor en lønnsreduksjon for ledere kan være med på å redde arbeidsplasser, er det absolutt på plass.

Lett å svare ja

Psykolog Magne Vik ved Psykologibistand mener det er et viktig signal for fellesskapsløsningen at lederne går foran. Likevel mener Vik at slike tiltak vil ha begrenset virkning over tid for de aller fleste av oss.

– Som psykolog er det enkelt å si at krever man noe av andre, så er det alltid lurt å gå foran som et godt eksempel selv. Og som menneske er det lett å svare ja på spørsmålet om lederne bør gå ned i lønn. På det spørsmålet vil vel ni av ti være enige, og den tiende vil vel helst være sjefen, sier Magne Vik, som er mer usikker på hvilken effekt det faktisk vil ha at ledelsen «går foran».

Powered by Labrador CMS