- Vi kan ikke grave oss ned heller, sier redaksjonsklubbens nestleder Øystein Wolf. Foto: Birgit Dannenberg

Ingen tårer i Moss

MOSS (Journalisten): De ansatte i Moss Dagblad var forberedt på nyheten, men det gjorde den ikke lettere å svelge.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Tirsdag kom nyheten de ansatte i Moss Dagblad hadde håpet ikke skulle komme. Avisen blir lagt ned som følge av altfor svake inntekter. Tilbake sitter drøyt 11 ansatte uten arbeid.

Stille

Journalisten tok toget til Moss for å snakke med de ansatte etter at nyheten ble kjent. I tredje etasje på kjøpesenteret sitter de ansatte og arbeider med de tre siste utgavene av avisen. Den aller siste kommer mandag, sju dager etter at den nesten hundre år gamle avisa ble besluttet nedlagt.

I lokalet hersker en stoisk ro blant medarbeiderne mens de arbeider med avisen. Ingen tårer, ingen utbrudd, ingen tegn på at arbeidsplassene deres snart forsvinner.

– Vi har avreagert tidligere. Vi har ventet på nyheten, sier klubbleder Mattias Mellquist.

– Hva skal vi gjøre for noe? Vi kan ikke grave oss ned heller, skyter nestleder Øystein Wolf inn.

Telefonen til Mellquist ringer igjen og igjen, VG og andre medier vil intervjue ham. Bak Journalistens utsendte står NRK Østfold og filmer.

– Det er surrealistisk, sier Wolf.

Klubbleder Mellquist forteller at for hans del har det verste vært å vente på at diagnosen skal stilles, nå er den her – om enn negativ.

Ikke første

Moss Dagblad har kjempet en innbitt kamp mot Moss Avis. Etter tusenårsskiftet reduserte avisen antall utgivelsesdager og har de siste årene vært fådagers avis. Mens Edda-eide Moss Avis i fjor hadde et opplag på nesten 15.000 aviser, lå A-pressens Moss Dagblad på like over 5600 aviser.

Det er langt fra første gangen at nummer to-avisa har vært truet av nedleggelse.

– Jeg har vært her i 24 år og vært med på så mange nesten-nedleggelser at jeg ikke har tall på dem. Du kan si det stygt at vi er blitt holdt kunstig i live i 98 år. Selv er jeg gått ut på dato, så jeg får skrive en bok, sier Per Rødahl og humrer.

Rødahl mener den planlagte annonsesamkjøringen til Edda og A-pressen er en av årsakene til at avisen nå legges ned.

– Vi lukter lunta, Edda og A-pressen hånd i hånd i annonsesamarbeid, sier han og legger til: – A-pressen har holdt liv i oss lenge, men de kunne ventet noen år – det hadde vært artig å runde de hundre.

Flere

De ansatte håper Moss Dagblad ikke vil bli husket som den første avisa som måtte gi etter i finanskrisen, men som en god lokalavis. Journalistene er sikre på at det kommer flere nedleggelser, like før Journalisten ankommer lokalet er nyheten om Halden Dagblad også ute. Minst tre titler vil bli lagt ned, mener en av journalistene.

Nå er de spent på hva som vil skje med Moss Avis etter at konkurrenten deres forsvinner.

– Jeg frykter at den blir dyrere både for annonsørene og for abonnentene, men det er ikke sagt at den blir noe bedre av den grunn, sier Wolf.

– De kommer nok til å spare på ressursene, sier Knut Arne Hansen.

– Nå har de luksusen å jobbe med sakene lenge etter at de får tips. De kan få ned pulsen ganske så grundig egentlig, konstaterer Wolf.

På skolebenken

Mandag kommer siste utgave av Moss Dagblad i postkassa til mossingene. Da er 98 år med avisdrift gått over i historien.

– Nå er det endelig, og nå er det bare å pakke ned. Det er rart, forteller Amund Lågbu.

– Det jeg tror overrasker oss mest er at det skjer så fort som det gjør. Hva skal vi gjøre til uka da? Per Rødahl ser på kollegene sine.

– Jeg vurderer å begynne på skole. Jeg har søkt på journalistikkutdanningen flere steder. Det gjorde jeg da jeg forsto hvilken vei dette gikk, sier Knut Arne.

– Du kan si dette er en kollektiv jobbsøknad, skyter Wolf inn.

Redaksjonsklubben i Moss Dagblad vet de ikke er alene om å stå uten arbeid.

– Vi har sympati med alle som er blitt permittert eller har mistet jobben.

Powered by Labrador CMS