Mediehuset Nettavisen tilbyr også sine lesere hjelp med å finne den billigste strømmen, den laveste boligrenta, ulike kategorier håndverkere, advokat og ny kjæreste. Mot betaling, enten fra brukerne eller fra medvirkende bedrifter som får formidlet oppdrag.
Inntektene fra de nye betalingstjenestene, som Hjerneklubben, Mitt oppdrag og Min rente, utgjør nå nesten en tredel av selskapets omsetning.
– Drømmen min er at åtte av ti kroner kommer fra andre inntektskilder enn annonsørene, røper ansvarlig redaktør og administrerende direktør Gunnar Stavrum.
Finanskrise og fallende papiropplag har gjort mediehus i inn- og utland mer avhengig av annonsørene. Redaksjonene frykter for sin egen uavhengighet og for den redaksjonelle kvaliteten. Jakten på nye inntektskilder er intens. Ikke minst nettavisene vurderer kreative løsninger for å skaffe seg flere økonomiske bein å stå på.
Inntektsjakt
Nettavisen har satt utviklingen av betalte brukertjenester øverst på prioriteringslista. Nye tilbud har kommet på løpende bånd siden i fjor høst. Den offensive lanseringen, med redaksjonell egenomtale og aktiv lenking inne i artiklene, er ifølge Norsk Presseforbund på grensen av det presseetisk akseptable (se egen sak).
Stavrum understreker at motivet for å utvikle nye betalingstjenester er å skaffe inntekter til å drive journalistikk.
– Dette er viktigst av alt, spesielt i den økonomiske krisen bransjen er inne i nå. Alt annet er underordnet. Vi har kun hatt ett bein å stå på, nemlig annonseinntekter. De er ikke store nok til å bære kostnadene ved å drive ordentlig journalistikk. Vi er rett og slett nødt til å finne flere inntektskilder, sier Stavrum.
Millioninntekt
De nye betalingstjenestene sikrer allerede Nettavisen et tosifret millionbeløp på årsbasis, etter det Journalisten forstår. Det kommer godt med i en tid med fallende annonsemarked og et underskudd på 63 millioner i fjor. Mediehuset har i løpet av det siste halvåret kuttet de årlige kostnadene sine fra 130 til 70 millioner.
Vil leserne betale? Det er et hovedtema på årsmøtet til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) i Trondheim i neste uke. Gunnar Stavrum deltar i en debatt om betalingsløsninger på nett, sammen med blant andre Torry Pedersen fra VG og Amund Djuve fra Dagens Næringsliv.
Betalingsdebatten går stadig høyere i den internasjonale mediebransjen. Nye alternativer lanseres fortløpende i flere land. MBLs søsterorganisasjon i USA, NAA, jobber med å finne fram til en felles betalingsmodell for amerikansk avisbransje.
I front
Nettavisen ligger i front av utviklingen. Etter det Journalisten forstår kan tjenester som Mitt oppdrag bli eksportert til flere titalls nettaviser i A-pressen, som eier Nettavisen sammen med Egmont. Mitt oppdrag er allerede på plass hos Bergensavisen.no og på Hjemmet Mortensen-portalen Klikk.no, eid av Egmont.
Også landets størst nettaviser, VG Nett, har enkelte betalingstilbud på plass.
– Vektklubb og VG Live-fotballen er de vi kan kalle brukerbetaling. I tillegg har vi jo Møteplassen og Nettby hvor brukeren kan kjøpe tilleggstjenester, sier ansvarlig redaktør Espen Egil Hansen. Han oppfatter andre tilbud, som Pengene dine og Mitt anbud, mer som annonseprodukter. I motsetning til Nettavisen merker VG Nett tjenester som Mitt anbud og Match.com med «Annonse».
Supplement
– Vi har ikke umiddelbare planer om nye betalingstjenester. Vi tror at annonsemarkedet vil være viktigste finansiering av VG Nett også i framtiden. Men det er sannsynlig at vi får en rekke mindre inntektsstrømmer som supplement til annonsefinansieringen, sier VG Nett-redaktør Espen Egil Hansen.
Dagbladet.no og Aftenposten.no er foreløpig tilbakeholdne og forsiktige med denne typen tjenester. Edda Medias nettaviser har også lite å by på, utover salg av egne bilder. Heller ikke A-pressens lokale nettaviser eller de store regionavisene har foreløpig redaksjonelle betalingstjenester.
De nye tilbudene om live TV-sendinger fra toppkamper i fotball lar vi ligge i denne omgang. En rekke nettaviser i Media Norge og A-pressen formidler nå fotballsendinger mot betaling. Men det er for tidlig å slå fast om tjenesten vil bli god butikk for nettavisene.
Langt framme
Ifølge Stavrum har ikke Nettavisen noen internasjonale forbilder på området brukerbetalte tjenester.
– Vi ligger langt framme og må derfor finne fram til våre egne modeller. Men jeg har stjålet en intensjon fra Aftonbladet.se. Deres langsiktige mål har vært å snu forholdet mellom annonseinntekter og andre typer inntekter, fra 80/20 prosent til 20/80 prosent. Det er djervt, men i alle fall en riktig retning. For Mediehuset Nettavisen nærmer inntektene fra andre kilder enn annonser seg 30 prosent av vår årlige omsetning, hovedsakelig som et resultat av betalingstjenestene våre, forteller han.
I A-pressens regnskap for første kvartal 2009 heter det at Mediehuset Nettavisen har hatt en sterk økning i brukerbetaling. Stavrum ønsker ikke å oppgi konkrete beløp. Men etter det Journalisten forstår, ser selskapet et inntektspotensial på flere titalls millioner kroner. 30 prosent av et tilsvarende inntektsnivå som i 2008 betyr 20 millioner kroner på årsbasis.
Nyttig
– Du er ikke redd for at Nettavisen skal framstå mer som et forbrukerrettet handelstorg enn som en nyhetsavis?
– Jeg tror brukerne våre er i stand til se hva som er hva. Det er ønskelig for oss å gi inntrykk av at vi både driver med nyttig journalistikk og med nyttige forbrukerrettede tjenester. Jeg ser ikke noen fare for vårt rykte som nyhetsavis.
I tillegg til forbrukerrettede tjenester har Stavrum også tro på at norske nettaviser kan ta seg betalt for deler av det redaksjonelle innholdet, dersom det pakkes inn på riktig måte og tilbys relevante målgrupper. Samme budskap framgår av en undersøkelse World Association of Newspapers (WAN) offentliggjorde i slutten av mai. Den viser at to tredjedeler av de spurte vil betale for nyheter på nett.
En rekke medieforskere har i det siste advart nettavisene mot å satse på brukerbetaling for redaksjonelt stoff. Arne Krumsvik er blant dem. Han gir ikke direktørene stort håp om å øke nettavisenes inntjening på den måten.
– Jeg har ingen tro på at brukerne er villig til å betale for formidling av generelle nyheter på nett. Det er det ingen som har fått til. Det hjelper ikke om tidene er gode eller dårlige. Hovedproblemet er at konkurransesituasjonen er helt annerledes enn på papir. Det er alltid et gratis alternativ på nett, sa Krumsvik til Journalisten.no nylig.
Mislykkes
Gunnar Stavrum anslår at sju-åtte av ti betalingstjenester vil mislykkes.
– Det er vanskelig å vite på forhånd om det er tilstrekkelig interesse og betalingsvilje for denne typen tilbud. Utfordringen er å oppdage hvilke som lykkes. Det må være lov å prøve og feile litt i slike sammenhenger, selv om det er kostbart, poengterer han.
Stavrum forteller at Nettavisen har en overvekt av mannlige lesere med god økonomi og at de nye tjenestene retter seg inn mot dette segmentet.
Nettavisen har bidratt til utviklingen og finansieringen av flere brukerbetalte tjenester, i samarbeid med eksterne partnere. Det gjelder blant annet nyetablerte Hjerneklubben. Ifølge klubbens nettsider har hjernetrening som trend vokst med rekordfart. I USA og Asia finnes det i dag en rekke spill, steder og nettsider som fokuserer på mental trening. 19. mai hoppet Nettavisen på karusellen.
Nyttefokusert
– De siste ti årene har det skjedd mye innen hjernetrening og forskning rundt læringsteknikker. Så Hjerneklubben treffer en trend med et aktuelt produkt og ser ut til å ta av, sier Gunnar Stavrum.
Stavrum mener Hjerneklubben kan være nyttig både for kortspillere, elever som skal opp til eksamen og folk som ønsker å imponere på kvisser.
– Har du selv hatt noen nytte av tilbudet?
– Jeg har ikke hatt tid. Men jeg har ambisjoner om å bruke teknikkene til å lære spanske gloser. Glosepugging er utrolig kjedelig.
Nettavisen forsøker å være nyttefokusert i utviklingen av betalingstilbud. Stavrum & Co. tilbyr sine lesere fire privatøkonomi-tjenester. Den første, Min rente, ble etablert høsten 2008. Deretter fulgte Meglerguiden og Mitt oppdrag, sistnevnte ble lansert i mars. Min strøm fulgte i slutten av april.
Ikke reelle tall
Anbudstjenesten Mitt oppdrag tilbyr leserne gratis hjelp til å legge ut oppdrag og finne fram til håndverkere, advokater og en lang rekke andre tjenesteytere. De som leverer inn anbud må betale minimum 549 kroner i måneden for å få tilgang til oppdragene som legges ut.
Mitt oppdrag er et samarbeid mellom Nettavisen, Bergensavisen.no, Klikk.no, NA24 og økonomitjenesten Purehelp.no. Ifølge omtalen på Nettavisen har Mitt oppdrag formidlet 430 nye oppdrag den siste uka (2. juni), mens antall bedrifter økte fra 15.000 til over 18.000 i løpet av den siste uka. Dersom alle disse bedriftene betalte 549 kroner i måneden, det vil si 6.588 kroner i året, ville det bety at Mitt oppdrag innbringer drøyt 100 millioner kroner årlig.
Kurt Rune Leirvåg, salgsdirektør for brukerbetaling i Mediehuset Nettavisen, slår fast at et slikt tall ikke er reelt. Han har ingen forklaring på det høye antallet håndverkere og bedrifter Mitt oppdrag opererer med.
– Hvor tallet 18.000 bedrifter kommer fra, vet ikke jeg, men det er jo slik at hver enkelt bedrift må ringes opp og eventuelt da kjøpe oppføring. Så 100 millioner er helt i løse luften, sier han.
